Ervervsbegrensninger i eierseksjonsloven

Ervervsbegrensningen vedrørende kjøp av boligseksjoner er skjerpet i eierseksjonsloven § 23. Formålet med de nye reglene er å fange opp såkalte indirekte kjøp av boligseksjoner.

Loven sier at det ikke er lov å erverve mer enn to boligseksjoner. Men dette forbudet har det ikke vært særlig vanskelig å omgå ved å kjøpe noen seksjoner privat og noen i selskaper. Slik har kommersielle aktører kunnet kjøpe opp flere boligseksjoner. Med lovendringen vil ervervsforbudet også gjelde for slike indirekte erverv. De nye reglene om korttidsutleie må ses i sammenheng med en annen lovendring som presiserer hvor mange seksjoner man har lov til å eie i ett og samme eierseksjonssameie.

Ifølge lovteksten gjelder forbudet også «hvis et erverv av en boligseksjon eller av aksjer eller andeler i et selskap fører til at flere enn to av boligseksjonene eies av noen som har tilknytning til hverandre».

Det sentrale vilkåret er at det ikke må være en tilknytning mellom eierne gjennom familie- eller selskapsforhold (nærstående). I lovteksten er det presisert nærmere hvilke typetilfeller dette er.

Vanskeligere for kommersielle aktører

De nye reglene innebærer en innstramming som vil gjøre det vanskeligere for kommersielle aktører å gjøre eierseksjonssameier om til leilighetshoteller. Sameiene er likevel gitt en viss fleksibilitet til å tillate korttidsutleie, og det er opp til det enkelte sameie å følge opp brudd på reglene.

Salgspålegg ved lovstridig erverv

Et nytt virkemiddel som følger av lovendringene er at styret, uten forvarsel, kan pålegge salg av boligseksjon som er ervervet i strid med forbudet om erverv av mer enn to enheter.
Et pålegg om salg etter disse reglene, skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en fastsatt frist. Fristen skal ikke settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.

Ikke stemmerett

Boligseksjoner som er ervervet i strid med forbudet har ifølge de nye reglene heller ikke stemmerett og skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget for flertallsavgjørelser.

Ikke tilbakevirkende kraft
De nye reglene i eierseksjonsloven trer ikke i kraft før 1. januar 2020. Reglene vil ikke ha tilbakevirkende kraft og eierskap og bruk som er lovlig etablert før lovendringens ikrafttredelse vil ikke bli rammet.

Eierskiftegebyr

Det kommer også en ny regel om eierskiftegebyr. Sameiet kan fra 2020 kreve at den som avhender en seksjon, betaler et gebyr på opptil fire ganger rettsgebyret (per i dag tilsvarende 4 600 kroner).

Gebyret skal dekke arbeid som må gjøres i forbindelse med eierskiftet og eventuell godkjennelse av erververen.

Det kan ikke avtales at andre enn den som avhender seksjonen, skal betale gebyret.

Samme regel som for borettslag

Eierseksjonssameier og borettslag blir dermed likestilt når det gjelder regler for eierskiftegebyr, da tilsvarende regel allerede finnes for borettslag.