Høyesterett: Skjeggkre gir ikke lenger prisavslag
Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Høyesterett har i en dom i 2021 slått fast at vi ikke får rett til prisavslag for skjeggkre. I hvert fall ikke for ulemper ved retting eller for mulig verdireduksjon på boligen ved risiko for oppblomstring av bestanden.
Saken
Boligen ble overtatt våren 2018 og de nye eierne oppdaget og reklamerte nokså umiddelbart over å ha fått skjeggkre med på kjøpet. Partene var enige om at skjeggkre var ufarlig for mennesker, men at de kan oppleves som ekle å ha i boligen. Etter flere giftbehandlinger erklærte skadedyrfirmaet at boligen var fri for skjeggkre våren 2020.
Høyesterett
De nye eierne anførte for Høyesterett at de hadde rett på prisavslag for både midlertidige bruksulemper og for verdireduksjon. Høyesterett kom til at både retting og prisavslag tar sikte på
«å gjenopprette den avtalte balansen i kontraktsforholdet» og uttaler at «bare der utbedringen ikke er vellykket er det behov for prisavslag for å gjenopprette balansen».
Prisavslag for mulig oppblomstring?
Høyesterett drøftet først hvorvidt bestanden av skjeggkre utgjorde en «restmangel» eller lyte etter avhendingsloven § 4-12 andre ledd. Spørsmålet var om kjøperne kunne kreve prisavslag for mulig oppblomstring av bestanden på et senere tidspunkt. Høyesterett la til grunn skaderapportens konklusjon om at huset ikke lenger hadde skjeggkre. Da var det heller ikke en mangel som kunne gi grunnlag for prisavslag.
Prisavslag for redusert livskvalitet?
Det neste spørsmålet var om den midlertidige bruksulempen kunne gi prisavslag etter avhendingsloven § 4-12 første og tredje ledd.. Bestemmelsen forutsetter at «utbedringen ikke er vellykket» eller at rettingen ikke har skjedd innen rimelig tid og ulempe. Høyesterett kom til at vilkårene for prisavslag ikke var oppfylt, og uttalte:
«Selv om det for en del personer nok kan føles ubehagelig å vite at det er skjeggkre i huset, er ikke dette tilstrekkelig til å fastslå at rettingen innebar noen urimelig ulempe i lovens forstand. Det er riktignok anført at forekomsten av skjeggkre hadde omfattende negative konsekvenser for kjøperne i form av redusert livskvalitet, men vurderingen av lovens krav må som utgangspunkt skje ut fra mer objektive kriterier».
Høyesterett konkluderte med at redusert livskvalitet ikke ga grunnlag for prisavslag i denne saken og konkluderte med at rettingen var skjedd i tråd med avhendingslovens bestemmelser.
Konsekvenser
Høyesterett presiserer at det er objektive kriterier som legges til grunn ved vurderingen av prisavslag. Mindre ubehag eller ulempe er ikke tilstrekkelig for å oppnå «skjeggkrerabatt» på bolighandelen. Spørsmålet har vært mye diskutert i de senere år, og skjeggkre har vært tema i flere saker for tingretter og lagmannsretter i Norge.
Med denne enstemmige dommen nedtoner domstolen betydningen av bruksulemper som følge av skjeggkre i boligen. Lavere livskvalitet grunnet subjektivt ubehag vil ha mindre betydning for vurderingen av om det foreligger en restmangel som kan gi grunnlag for prisavslag. Høyesterett nå har klargjort at det er objektive kriterier som skal legges til grunn.
Erstatning for bekjempelse
Erstatning for å bekjempe skjeggkre var ikke tema her, siden selgerne allerede hatt påtatt seg den kostnaden. Og dette er altså noe det fortsatt er godt mulig at en kjøper kan vinne frem med.
Kilde: HR-2021-668-A