Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Hvor mye plass får kvinner når lokale myndigheter foreslår adressenavn på torg, gater og veier? Er det likestilling i Sentralt stedsnavnregister (SSR), som forvaltes av Kartverket?
Det er kommunene som har ansvaret for å bestemme stedsnavn. Adressenavn er ofte knyttet til historiske personer. Tradisjonelt har menn vært vurdert som de viktigste, iallfall sett i lys av historieskrivingen. Men nå er dette i endring.
Språkforsker Krister Sande Kristoffersen Vasshus ved Universitetet i Bergen forteller til Kartverket at dansk forskning viser at store torg og gater oftere har mannsnavn, mens små plasser og veier får kvinnenavn. Han antar det samme er tilfelle her i Norge.
– At kvinner ofte får små plasser og veier oppkalt etter seg, kan sees som et uttrykk for at vi ikke har full likestilling. Noen torg og småplasser som tidligere ikke hadde navn, kan i dag bli navngitt for å få opp antallet kvinnenavn i gatelandskapet. Om så er tilfelle, kan en si at intensjonen er god, men at resultatet blir skeivt når alle de små plassene får kvinnenavn, sier han.
Les hva kartverket skriver om kvinnekamp på kartet
Kilde: Kartverket.no