Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Ved opphør av ekteskap skal ektefellenes verdier fordeles. Det som ikke er avtalt at skal være særeie, er i utgangspunktet felleseie og skal deles likt. Det som er den ene ektefellens særeie holdes utenfor deling. Men om en av ektefellene har bidratt til å øke verdien av den andres særeie, kan dette stille seg annerledes.
Et typisk tilfelle er Kari og Per som har kjøpt et hus i fellesskap og står som eiere av hver sin halvpart – de eier altså huset i sameie. Kari mottar deretter arv med vilkår at arven skal være hennes særeie. Kari benytter særeie-arven til å betale ned på sin del av boliglånet. Det har dermed oppstått særeie i sameie.
Det formelle eierforholdet påvirkes i praksis ikke av særeiedelen som oppstår. Den felles boligen eies fortsatt av Kari og Per med 50 prosent hver. Ektefellene er sameiere og hver er i utgangspunktet ansvarlig for halvparten av de løpende kostnadene som offentlige avgifter, forsikring, lån og vedlikehold.
Ekteskapets opphør
Ved ekteskapets opphør skal felles verdier fordeles. Utgangspunktet er at ektefellene skal ha halvparten hver av det som er felles. Mens det som er særeie, skal holdes utenfor delingsgrunnlaget.
Ekteskapsloven § 73
Dersom Karis særeie utgjør 25 prosent av boligens verdi, vil 75 prosent gå til deling og Per vil kun få 37,5 prosent. At ikke hele boligen inngår i delingsgrunnlaget, kan oppleves som urettferdig for Per som har bidratt med halvparten av arbeid og løpende kostnader knyttet til boligen.
Sameie i særeie
Karis særeie i boligen er derfor i teorien ikke til hinder for at Per kan oppnå en form for sameie i Karis særeie. Ekteskapsloven § 73 åpner riktignok for at en ektefelle som, i vesentlig grad, har bidratt til å øke verdien på den andre ektefelles særeie skal få kompensasjon for det. Det kreves langvarig og betydelig innsats eller ordning for å oppnå rettigheter i den annen ektefelles særeiedel. Men dersom Per over tid vedlikeholder, dekker kostnader som knytter seg til Karis særeiedel, vil det kunne få betydning for deling ved skilsmissen. I praksis får det utrykk som et skjønnsmessig fastsatt beløp som Per da får utbetalt.
Særeie i livet – felleseie ved død
Utgangspunktet for fordeling av løpende kostnader ved felles bolig er alltid sameiebrøken. Ved en skilsmisse har man gjerne ulik oppfatning av hva man har bidratt med av midler og arbeid. For å unngå diskusjoner om dette kan det fastsettes en fordelingsnøkkel for utgifter og gjeld som tar hensyn til særeie-delen. Men dette kan oppleves som noe vel formelt i et ekteskap. Derfor velger mange heller løsningen med at formuesgjenstander skal være særeie i livet, men felleseie ved død.
Det oppstår gjerne konflikter knyttet til fordeling av felles formue. Det kan derfor være greit å diskutere slike problemstillinger før de oppstår.
Skrevet av Ole Christian Juriks, advokatfullmektig Bergen Huseierforening