Kulturminnefondet er en statlig tilskuddsordning og et lavterskeltilbud for private eiere og frivillige organisasjoner som eier verneverdige kulturminner. De har siden oppstarten i 2003 delt ut over 1 milliard kroner til ulike prosjekter for bevaring og gjenbruk.

Kulturminnefondet ligger under Klima og Miljødepartementet, og kulturminner er definert i kulturminneloven § 2 som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø». Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid. Det skal med andre ord lite til før din bolig oppfyller kravet til kulturminne.

Hvem mottar støtte?

Styreleder i Kulturminnefondet Tine Sundtoft foto kulturminnefondet.no

Det er særlig eldre hus med tradisjonelle materialer og håndverkteknikker som får innvilget sine søknader. Hoveddelen av husene som kvalifiserer til støtte er fra 1700 til midten av 1900-tallet. Det gis støtte til alt fra skifte av tak eller vinduer til total rehabilitering.

Men kulturminnet trenger ikke nødvendigvis å være gammelt for å kvalifisere til støtte. Et av de nyere husene som har fått støtte er arkitekt Sverre Fehns «Villa Busk» i Bamle i Telemark, som ble oppført så sent som i 1990.

Hva gis det støtte til?

Det gis støtte til bevaring, istandsetting eller tilbakeføring av kulturminner, det være seg hus, biler og båter. Hver søknad blir gjenstand for en helhetsvurdering av hvorvidt støtte skal tildeles. Hva slags prosjekter som prioriteres, avhenger av føringer fra Klima- og miljødepartementet og fondets utvalgte satsninger.

Momenter som teller positivt ved vurderingen om støtte skal innvilges:

• Har du en tanke eller idé bak prosjektet?
• Bidrar prosjektet til å formidle en historie om stedet?
• Det legges vekt på at arbeidet blir utført med tradisjonelle materialer og teknikker.
• Det er en fordel dersom prosjektet har potensial for å innbringe næringsinntekt.

Kulturminnefondet har begrensede midler til fordeling. Midlene skal gå til et mangfold av ulike prosjekter, med spredning både geografisk og i tidsepoker. Det er mange gode prosjekter som konkurrerer om den samme potten. Det er på ingen måte gitt at du får støtte til prosjektet du søker om.

Tilskudd fra Kulturminnefondet kan bidra til å bevare eldre trehusbebyggelse

Hvor mye kan du søke om?

Det er ingen øvre eller nedre grense for søknadsbeløp, men den private andelen av totalkostnaden må være minimum 30 prosent. I den private andelen inngår dugnad (som er fastsatt til 200 kroner i timen), og i tillegg inngår egne materialer, midler og maskiner.

Kulturminnefondet gir ikke kun økonomisk støtte til prosjekter, men tilbyr også fagpersoner i hvert fylke som kan hjelpe til med rådgivning og besvare byggetekniske spørsmål.

Hva bør søknaden inneholde?

Når du skal søke er det viktig å ha en finansieringsplan, et oversiktlig budsjett og tydelige beskrivelser av hva som skal gjøres. Det er viktig å dokumentere den nåværende tilstanden på kulturminnet du søker om støtte til. Beskriv dagens bruk, hva som må gjøres og planlagt framtidig bruk.

En søknad til Kulturminnefondet kan være en løsning på problemprosjektet som har ligget på is for lenge. Selv om det på langt nær er gitt at man får tildelt støtte selv med en grundig søknad, er dette en mulighet langt flere bør være klar over og benytte seg av.

Hva som med fordel kan tas med i søknaden:

• Uttalelse fra byantikvaren
• Historiske bilder og beskrivelse av huset
• Bilder og beskrivelse av husets nåværende stand
• Planrapporter og andre dokumenter som viser hvilke reguleringer som gjelder for området
• Tilbud fra håndverkere som skal utføre arbeid
• Priser på materialer som skal benyttes
• Fullmakt fra eventuelle andre i sameiet
• Detaljert plan for gjennomføring av tiltaket
• Budsjett for gjennomføring av arbeidet

Kulturminnefondet

Kulturminnefondet gjør en viktig jobb med å tilby et lavterskeltilbud for huseiere som tar vare på våre felles kulturminner. Å sette i stand og gjenbruke er både billigere og mer miljøvennlig enn å bygge nytt. Vi håper på økte bevilgninger til Kulturminnefondet i fremtidige statsbudsjetter! Les mer på www.kulturminnefondet.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Søk om støtte til å utbedre fasaden. Huset på bildet er kun ment som illustrasjon og har ikke nødvendigvis noe med Kulturminnefondet å gjøre

Fikk støtte til fasaden – erfaringer fra søknadsprosessen

En som har benyttet seg av Kulturminnefondets støtteordning er Gerhard Flaaten, som bor i Hødden i Bergen. Kostnadene han og konen fikk dekket, gjorde at de kunne ta seg råd til skikkelige materialer og originale løsninger på det gamle bergenshuset. Men en god søknad krever grundig forarbeid.

Innhente informasjon

– Vi brukte mye tid på å finne ut mest mulig om huset. Vi kjøpte det i 2019 og det har vært gjort en del med det i nyere tid. Vi måtte finne ut når huset var bygd, hvilke materialer som var brukt og hvordan det har sett ut tidligere.

Det er ikke for alle huseiere å åpne vegger for å finne ut hva slags materialer som er benyttet tidligere. Flaaten ble derfor anbefalt å innhente en uttalelse fra Byantikvaren.

– Byantikvaren hadde veldig god peiling og kunne si at kledningen på huset var original fra 1895. Vinduene var ikke originale, men var byttet ut på midten av 1980-tallet.

– Det var en aldri så liten detektivjobb å finne gamle bilder av huset, for å finne ut hvordan vinduene hadde sett ut tidligere. Det tok lang tid å finne flyfoto, men vi fant noe fra 60-tallet som vi brukte i søknaden.

Siden søkte de om støtte til å rehabilitere kledning samt utskiftning av vinduer på huset. De beregnet dugnadstimer for å skrape og pusse ned den gamle malingen og male opp igjen med linoljemaling.

-Vi måtte oppgradere fasaden uansett, og da vi fikk den støtten kunne vi ta oss råd til å bruke skikkelige materialer, og vi kunne bestille vinduer som faktisk ser mest mulig ut som de som stod der originalt. Vi ville nok ikke tatt oss råd til det dersom vi ikke hadde fått støtte.

Budsjettet

– Når du lager budsjettet ditt, kan du også skrive inn hvor mange dugnadstimer du ser for deg å bruke, sier Flaaten. Verdien på en dugnadstime er fastsatt til 200 kroner av Kulturminnefondet. Dette utbetales ikke, men gjelder som inntekt og utgift i budsjettet, og inngår som en del av den private medfinansieringen.

Den første søknaden ble avslått. Kulturminnefondet hadde allerede gitt mye støtte i Bergen det året.

– Jeg har forstått det sånn at de åpner søknadsfristen for neste kalenderår sent på året, etter at de fått nye budsjettbevilgninger, så da lønner det seg å være tidlig ute.

God hjelp underveis

Flaaten er meget fornøyd med tilbudet fra Kulturminnefondet og forteller om god oppfølging underveis i prosjektet. De fikk støtte til cirka 20 prosent av kostnadene ved prosjektet, dugnad medregnet.

– De har en enkel og grei løsning på nett hvor man kan logge inn og skrive søknaden. Alt av rapporter kan sendes inn på nett. Halvveis i prosjektet leverte vi delrapport og fikk delbetaling, så det fungerte supert. De hadde en hyggelig saksbehandler som har hjalp oss underveis når vi lurte på ting. Jeg er veldig fornøyd med hvordan det fungerer.

Les mer og ta kontakt med Kulturminnefondet på www.kulturminnefondet.no (ekstern lenke).