Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
I disse dager skriver Bergen kommune ut eiendomsskatt som i år utgjør over en milliard kroner fra byens huseiere.
(Publisert i BA 18.03.22)
Den perfekte storm har truffet husholdningene; rekordhøye priser på strøm, mat og drivstoff, i tillegg til høye boligpriser, stigende renter og økt renovasjonsgebyr. Dette rammer alle fra førstegangskjøpere, småbarnsfamilier og eldre. Det er per i dag ingen utsikt til forbedring.
Dette skjer samtidig som kommunen forventer flere hundre millioner kroner i utbytte fra det lokale kraftselskapet Eviny AS (tidligere BKK).
Jeg vil argumentere for at eiendomsskatten rammer vilkårlig og forsterker økonomisk ulikhet.
Vilkårligheten ligger i at skatten ikke tar hensyn til husholdningenes faktiske skatteevne. Det er et grunnleggende prinsipp at man skal skatte etter evne. Boligen man bor i tilsvarer ikke nødvendigvis størrelsen på lommeboken.
Samtidig forsterkes økonomiske forskjeller ved at det opereres med samme kvadratmeterpris for alle boliger innen et gitt område. På den måten vil boligene med dårlig standard og beliggenhet i praksis sponse boliger med høy standard og gode kvaliteter.
På den måten er eiendomsskatten omvendt omfordelende og i strid med grunnleggende skatterettslige prinsipper. Det finnes mer hensiktsmessige måter å fordele kostnadene for våre felles goder.
I det minste bør minstefradraget økes slik at skåner de mest utsatte huseierne. I Oslo er minstefradraget på 4 millioner kroner, det er mer enn fem ganger så mye som i Bergen (750 000 kroner).
Vi vil derfor på det sterkeste anmode byrådet om å avstå fra politikk som bidrar til mer nød og økte forskjeller blant byens huseiere.
Ole Christian Juriks
Advokatfullmektig Bergen Huseierforening