Boligreisen og eldrebølgen
Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Endring i befolkningssammensetning påvirker behovet i boligmarkedet. Den store demografiske endringen vi nå står overfor er eldrebølgen. Under Bergenskonferansen 2021 ble vi presentert for en rekke spennende tall omkring temaet vi vil gjengi i det følgende.
Andelen av befolkningen i Bergen over 75 år er forventet å øke med fire prosent årlig de neste fem årene. Det er nærliggende å tro at alder påvirker hvordan man bor, men faktum er at de eldre som hovedregel blir boende der de har bodd hele voksenlivet.
Eldrebølgen
De over 60 år representerer nesten en tredjedel av den voksne befolkningen i Norge, men står kun for ni prosent av de som flytter. Kun fire prosent av personer over 60 år flytter årlig, og andelen er synkende med økt alder. Blant de som er 70 år og eldre, er flyttefrekvensen under tre prosent og rundt to prosent blant de som er 80 år og eldre.
De eldre flytter ikke bare sjeldnere enn resten av befolkningen, men også kortere. Gjennomsnittlig flytteavstand for de over 60 år er 2,46 km i luftlinje, det er under halvparten av gjennomsnittet for befolkningen, som er på 5 km i luftlinje.
Eneboligboerne
Utfordringen er at vi opplever en mangel på eneboliger for småbarnsfamilier i storbyene, noe som driver prisene i været. Samtidig ser vi at rundt 60 prosent av 60-åringene bor i enebolig, og halvparten av 80-åringene. De eldre har med andre ord ingen planer om å flytte.
Det blir ofte uttalt, og man skulle kanskje tro, at eldre ønsker seg en enklere bolighverdag med heis og alt på ett plan. Men av de få over 60 som faktisk flytter, er det like mange som flytter fra en enebolig til en annen enebolig, som til en leilighet.
Økende antall eldre medfører at de bebor flere eneboliger enn tidligere og med økt levealder bebor de også eneboligene lengre. I tillegg er kommunens hjelpetjenester gjerne tilrettelagt slik at folk skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.
Eneboligboble
En trend over hele landet er at etterspørselen etter eneboliger og småhus økt. Flere steder har prisene på eneboliger og småhus økt mer enn prisene på leiligheter. Av boligmassen i Norge utgjør 56 prosent eneboliger, noe som i utgangspunktet skulle vært nok til å dekke behovet.
Av boligmassen i Bergen utgjør rundt 25 prosent eneboliger, noe som samsvarer godt med andelen barnefamilier som er på 29 prosent. Utfordringen er at eneboligene sjeldent er til salgs, og om de er det er de gjerne så stivt priset at barnefamiliene flytter til nabokommunen for rimeligere eneboliger.
Om ikke den eldre befolkningen flytter over i leiligheter, vil det bli stadig færre brukte eneboliger for barnefamiliene, og vi går inn i en periode der det blir behov for å bygge flere eneboliger. Når eldrebølgen engang avtar står vi kanskje igjen med flere eneboliger enn det det er behov for.
Opp med flyttefrekvensen
Det er en utfordring at det ikke er samsvar mellom boligtyper og husholdningstyper. Eldre uttaler ofte at de ønsker en lettstelt bolig på ett plan med heis, så hvorfor flytter de da ikke over i leiligheter? Jo fordi det ikke finnes leiligheter i umiddelbar avstand, innen 2,46 km, fra der de bor nå.
Løsningen er etablering av leilighetsbygg i tilknytning til de eneboligområdene der de eldre bor. Men utbyggingsprosjekter møter ofte motstand, og gjerne fra de samme eneboligbeboerne de er ment å avlaste. Det kan arguemtneres for at at eldre i større grad kan sluttet opp om- og ta aktivt del i utviklingen av nye leiligheter i sitt nærmiljø.
Det er naturlig at man ønsker å bevare strøkets karakter, det gjøres ikke kun ved å bevare husene, men også den type husholdninger som bebor husene. Nye barnefamilier bidrar til aktiviteter og engasjement i alle nærmiljøer og det er alle tjent med.
Vi vil takke foredragsholder Nejra Macic for et interessant innblikk eldres flyttefrekvens.
Se Byutviklingskonferansen og dette foredraget fra 3:15:00 her:
Skrevet av Ole Christian Juriks