– Vi opplever problemer knyttet til røykvarslere, lukking av dører, bosshåndtering og festing, sier en av huseierne i Lille Øvregate. Beboere i sentrum fortviler over problemene som mye korttidsutleie fører med seg. Vi spør blant annet hvilke muligheter kommunen har til å gripe inn.
Bergen er et yndet reisemål for turister. De kommer langveisfra for å oppleve alt det vår vakre by har å by på. For mange huseiere er gunstig å leie ut et rom eller hele boligen i en kort periode. For de tilreisende er det stas å kunne bo blant lokalbefolkningen, og det er ofte et billigere alternativ enn hotell.
Men stadige inn- og utflyttinger kan by på irritasjon og utrygghet for berørte naboer. Det er særlig i den tette trehusbebyggelsen at korttidsutleie er en utfordring for de fastboende.
Brannfare og boss overalt
En trillekoffert på brostein gir god gjenklang i smitt og smau, men det er ikke det som først og fremst trekkes frem som en ulempe. Det pekes særlig på manglende brannsikkerhet, mangel på rutiner for renovasjon, men støy trekkes også frem som en ulempe.
Korttidsutleie er uheldig for bomiljøet blant de fastboende. Derfor har både borettslagsloven og eierseksjonsloven regulert antall dager det lovlig kan drives korttidsutleie. Grensen er på 30 dager i borettslag og mellom 60 og 120 døgn i eierseksjonssameier. I praksis er det ikke lenger mulig å drive vedvarende kontinuerlig korttidsutleie i borettslag og sameier.
Utfordringer i nabolaget
Ingeborg Ekeland, som er huseier i nærheten av Lille Øvregate, sier at de har mye Airbnb-utleie i smugene i området. I sommer var tre av fem nabohus utleid på Airbnb.
– Vi opplever problemer knyttet til røykvarslere, lukking av dører, bosshåndtering og festing, sier hun.
– En periode gikk brannalarmen «konstant» hos den ene naboen. Røykvarsleren var optisk og montert utenfor badet… Ingen av turistene snakket norsk eller engelsk og de ante ikke hvordan de skulle slå den av. Gjentatte oppringninger til brannvesenet ga null resultat, da de ikke kunne rykke ut «uten grunn».
Hun forteller at andre ganger har gjester koblet ut røykvarslere, og latt den forbli avkoblet.
– VÅRE bosspann fylles opp av gjester som ikke vet bedre. Ytterdører verken lukkes eller låses, forteller hun. Vi bor tross alt midt i det største rusområdet i Bergen, og bør sikre husene mot at noen kommer inn i gangen, setter seg et skudd og sovner med en form for åpen ild.
– Enkelte «verter» overlater oss naboer til tilfeldighetene. Turister fester gjerne midt i uken. Det er veldig plagsomt, og man føler seg rettsløs.
Ikke bare korttidsutleie
Men også utleie med lengre varighet kan by på utfordringer, forteller Ingeborg Ekeland videre.
Ingeborg Ekeland er som fastboende bekymret for omfattende korttidsutleie i den tette trehusbebyggelsen.
– En utleier nedi gaten hadde unge leietakere som rømte fra leiligheten og brøt kontrakten på grunn av fuktproblemer og helseutfordringer. De måtte kaste to madrasser og innholdet i en garderobe, det var advokater innblandet og «det hele». Den utleieren ble lei av ordinær utleie, og snudde like greit om og begynte med Airbnb- utleie, og det altså i en leilighet som gjorde folk syke.
Etter Ekelands mening bidrar ikke korttidsutleie til et godt bomiljø. I tett trebebyggelse kan det i tillegg være farlig med utkoblete røykvarslere og manglende sikring. Det fratar også naboer muligheten til å hjelpe hverandre å passe på at det er beboere som vandrer inn i husene.
50 fulle ungdommer
Ekeland forteller videre at de har hatt noen skrekkopplevelser i gaten deres. En leilighet ble leid ut på korttid og det var innpå 50 berusede unge mennesker som holdt fest.
Ifølge Sissel Hafstad, som også er huseier i Lille Øvregate, er det bare tjue prosent av de som bor der som eier huset, mens åtti prosent er utleid. Hun trekker frem at hyblifiseringen er et minst like stort problem som korttidsutleien.
– Når alt er utleid, har beboerne mindre interesse av å stelle rundt seg, i fellesområder inne og ute, forteller hun.
– Det blir større grad av overfylte bosspann og folk som kommer og går, sier Sissel Hafstad.
Bomiljø, renhold og bry seg om hverandre er grunnleggende prinsipper for trivsel, og åpenbart vanskeligere å få til når det ikke blir varige naboforhold.
Faller mellom to stoler
Den tette trehusbebyggelsen består i stor grad av eneboliger og er følgelig ikke omfattet av begrensningene i borettslag- eller eierseksjonsloven. Men disse trehusene er gjerne små, står tett og er dårlig lydisolert. Beboere i den tette trehusbebyggelsen har ofte samme behov som beboere i et borettslag for å ivareta bomiljø, men har ingen tilsvarende sanksjonsmulighet som den vi finner i borettslagsloven.
Les mer: korttidsutleie i eierseksjoner
Næringsvirksomhet?
Naboer må akseptere korttidsutleie i en viss utstrekning. Men om korttidsutleien er intensiv og over en lengre periode, slik at det får preg av hotell- næringsvirksomhet kan det innebære en ulovlig bruk av boligen. Det skal lite til før korttidsutleie blir ansett for å være næring, omfattende utleie av kun én leilighet kan være tilstrekkelig, se bindende forhåndsuttalelse 6/16.
Dersom husrommet endrer bruk fra bolig til næring, er det i utgangspunktet en søknadspliktig bruksendring etter plan og bygningsloven § 20-2 jf. § 20-1. Byggesaksforskriften (SAK) § 2-1 presiserer hva som er en søknadspliktig bruksendring. Myndigheten til å behandle og avgjøre saker etter plan- og bygningsloven er lagt til kommune og statsforvalter.
Mulig å regulere?
Boliger som kun blir benyttet til korttidsutleie tar bort noe av tilbudet i det lokale boligmarkedet. Økt omfang av slike boliger bidrar på den måten til økte priser og dårligere tilbud for de som skal kjøpe eller leie langsiktig. Store turistbyer i Europa, som Amsterdam og Porto, har forbudt korttidsutleie i hele eller deler av byen.
Hva kan Bergen kommune gjøre?
Vi spurte om Bergen kommune har noen tanker om denne problemstillingen. Har kommunen noen muligheter til å påvirke bruken av korttidsutleie? Ulf Sæterdal, som er avdelingsleder for juss- og tilsynsavdelingen i Plan- og bygningsetaten, svarer oss.
Ulf Sæterdal, leder for juss- og tilsynsavdelingen i Plan og bygningsetaten
– Plan- og bygningsloven regulerer i utgangspunktet ikke utleie av bolig som er godkjent som bolig, sier han.
– Det er likevel slik at dersom bruken blir svært omfattende, for eksempel at bruk av bolig endres til hybelhus eller hotell/hospits, kan det foreligge søknadspliktig bruksendring. Tilsvarende kan dette gjelde ved endring til næringsformål.
Vi lurer på hvordan kommunen går frem i tilfeller der det avdekkes at det drives næringsvirksomhet som utgjør en søknadspliktig bruksendring. Ulf Sæterdal forklarer at dersom slike tiltak etableres i strid med plan- og bygningsloven uten søknad og tillatelse, kan forholdet meldes inn til Plan- og bygningsetaten som vil undersøke saken nærmere.
– Dersom konklusjonen blir at tiltaket/endret bruk er etablert i strid med plan- og bygningsloven, vil eier få mulighet til å rette opp i dette etter varsel og pålegg, sier han.
– Retting kan gjøres gjennom tillatelse til bruken/tiltaket etter søknad, eller at bruken opphører. Dersom slike tiltak omsøkes, vurderes disse opp mot gjeldende plangrunnlag, og dersom det ikke foreligger noen avslagshjemmel skal tiltakene godkjennes, avslutter Ulf Sæterdal.
Artikkelen er hentet fra medlemsbladet Huseier nr. 2 – 2023