Historien om det Nordiske Huseierforbund 

De nordiske land har lange tradisjoner med samarbeid på tvers av landegrensene. Dette har resultert i en rekke lovsamarbeid og likartet praksis innen sosiale og forretningsmessige forhold. Tidligere var også de nasjonale huseierforbundene forent i et felles nordisk forbund for å dele erfaringer og fremme felles interesser. 

Samarbeid på tvers av landegrensene

Det var på svensk initiativ i oktober 1919 at Norges Huseierforbund, De danske Grundejeres Landsorganisation og Sveriges Fastighetsägareförbund for første gang møttes for å diskutere felles interesser. I perioden etter første verdenskrig var husleiereguleringen på sitt verste i alle de tre landene. På møtet ble de enige om å rette henvendelser til statsoverhodet i sine respektive land for å få husleiereguleringen opphevet.

Vedtekter  

Samarbeidet mellom de nasjonale forbundene vedvarte og fungerte godt. Det var på møtet i København i 1927 at samarbeidet fikk en formell form ved at man ble enige om vedtekter for Det nordiske huseierforbund:

Hentet fra «Norges huseierforbund 1912-1937 : 25 år i arbeide og kamp» s 78-79. Trykk for større bilde.

Aktiv møtevirksomhet

Siden ble det arrangert møter annethvert år; i København i 1930, Oslo i 1932, Stockholm i 1934, siden København igjen i 1936 og Oslo i 1938. Møtehyppigheten viser tydelig at Det nordiske huseierforbund hadde mye å diskutere. I Norges Huseierforbunds jubileumsbok står det blant annet: 

«Programpostene har vært mange og viktige, diskusjonsinnleggene har fra alle sider gitt nytt og interessant stoff, og det er ingen grunn til å være redd for at disse møter vil sovne hen igjen med det første. Her er gjensidighetsprinsippet tatt i bruk på den mest tiltalende måte, representantene lærer overmåte meget ved dette bytte av erfaringer.» 

Av saker som ble tatt opp på disse møtene kan nevnes spørsmål knyttet til husleieregulering, leieboerstreiken i Sverige, forfalskning av hypotek- og kredittforeningsobligasjoner, ekspropriasjon i regulerings- og saneringsøyemed, skorsteinsfeiing, hussoppforekomster, renovasjon og rottekrigen var tema på disse møtene. 

Møtet i 1930 hadde eiendomsbeskatning som åpningstema, og det var særlig den danske verdsettelsen av eiendom som ble diskutert. Etter diskusjonene vedtok man en felles uttalelse hvor man benyttet norsk og svensk eiendomsbeskatning som argument mot den danske ordningen som lot «imaginære verdier være medbestemmende ved eiendomsbeskatningen».  

Møte i Bergen i 1951

Etter krigen ble det holdt møte i København i 1947 og i Stockholm i 1949. I 1951 ble møtet lagt til Geilo og Bergen under ledelse av advokat Rolf Langlo, som da var formann både i Norges Huseierforbund og i Det nordiske huseierforbund. Møtet talte 25 huseiere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland. I denne perioden var den viktigste saken for huseierne å få en rettferdig krigsskadeerstatning etter krigens ødeleggelser. 

I 1962 ble møtet igjen lagt til Oslo i forbindelse med Norges Huseierforbunds 50-års jubileum. Temaet for møtet den gang var sanerings- og moderniseringsspørsmål og møtet ble ledet av Rolf Langlo som stadig fungerte som formann. Møtevirksomhet mellom landene fortsatte utover 60- og 70-tallet, og på møtet i København i 1969 ser vi også at Island representert.  

Der stopper våre kilder. Det er grunn til å tro at møteaktiviteten avtok utover 80-tallet som følge av dereguleringen av boligmarkedet og endrede boforhold. Det er grunn til å tro at det Nordiske Huseierforbund spilte en viktig rolle i sin tid. Vi har fortsatt mye å lære av våre naboland og det pekes igjen på behov for økt nordisk samarbeid for å møte morgendagens utfordringer.

Kilder:

• Norges huseierforbund 1912-1937 : 25 år i arbeide og kamp
• Bergen huseierforening gjennom 75 år : 1885-1960

Norske formenn 

• Arkitekt Einar Oscar Schou (1932-34 og 38?) 
• Høyesterettsadvokat Rolf Langlo (1949-51 og 1958-62)