Dokumentavgift gjør det for dyrt å flytte

Dokumentavgiften rammer vilkårlig og bidrar til en innlåsningseffekt, på bekostning av boligmassen og mobilitet i befolkningen.

I fjor hentet staten inn over 10 milliarder kroner fra folk på flyttefot. Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av markedsverdien på tidspunktet for tinglysning av eierskifte. Dette er rene inntekter for staten. De reelle kostnadene ved registrering av eierskifte dekkes av tinglysingsgebyret.

Innlåsningseffekt

Dokumentavgiften står for en stor del av omkostningene i forbindelse med omsetning av bolig. Kostnadene og risikoen kan bli så store at man velger å ikke flytte til en mer egnet bolig. «Dette kan føre til at boligmassen ikke får en samfunnsøkonomisk optimal utnyttelse”. NOU 2007:8

Dyrt å flytte feil

Dette kan illustreres med en familie med en leilighet til fem millioner i Bergen, som ønsker å søke lykken i distriktene. Før de har satt nøkkelen i døren i den nye boligen med samme verdi, har flyttingen fort kostet opp mot en kvart million kroner; 125 000 kroner i dokumentavgift og tilsvarende beløp i meglerhonorar, forsikring, styling og flyttebyrå.

Skulle familien ønske å flytte tilbake til byen eller til et annet sted i distriktene snakker vi fort en årslønn kun i flyttekostnader.

Rammer unge

Avgiften rammer særlig unge på boligmarkedet. Folk mellom 20 og 40 år flyter vesentlig oftere enn øvrige del av befolkningen. Det er uttalt at man ønsker å hjelpe unge inn på boligmarkedet og man ønsker at de skal kunne ta seg utdanning og jobb der det trengs. I så måte er dagens innretning av dokumentavgiften et lite egnet virkemiddel.

Vilkårlige utslag

Nøytralitetsprinsippet er grunnleggende i skatte- og avgiftsretten og tilsier at like tilfeller skal skattlegges likt. Til tross for dette er andel i borettslag og eiendom i aksjeselskap unntatt dokumentavgift. Resultatet er vilkårlige utslag og et rom for utilsiktede tilpasningsmuligheter.

Offentlige utredninger

Det er derfor ikke overraskende at flere offentlige utredninger har tatt til orde for å avvikle dagens ordning. I NOU 2007:8 ble det uttalt at: «På sikt foreslår utvalget en gradvis nedtrapping av dokumentavgiften.» Dette ble fulgt opp av Scheel-utvalget som i NOU 2014:13 konkluderte med at: «Det er gode grunner til å trappe ned og avvikle dokumentavgiften.»

Våre naboland

Dokumentavgiften har røtter tilbake til 1676 da vi var i union med Danmark. Danskene opererer i dag med en dokumentavgift på 0,6 prosent av kjøpesummen. Et annet nærliggende land å sammenligne oss med er Island, hvor dokumentavgiften utgjør 0,8 prosent, og 0,4 prosent for førstegangskjøpere.

Differensiert avgift for førstegangskjøpere eller for de som kjøper egen bolig med henblikk på varig opphold vil kunne avhjelpe noen av ulempene ved dagens innretning.

Samfunnsmessige kostnader

Overdragelse av fast eiendom innbefatter store beløp og det er hensiktsmessig å ha et gebyr for å hindre storstilt spekulasjon og tilpasninger. Det er samtidig slik at et gebyr må stå i forhold til den disposisjonen som foretas.

Selv om det ikke finnes nøyaktige beregninger, er jeg overbevist om at de samfunnsmessige kostnadene ved dokumentavgiften overstiger statens inntekter.

Av Ole Christian Juriks
advokatfullmektig

Kronikken er hentet fra medlemsblad nr. 1 – 2022