Byggesaksgebyrer ute av kontroll

Selvkostprinsippet fastslår at gebyr for kommunale tjenester ikke skal være større enn kostnadene kommunen har ved å yte tjenesten. Til tross for dette opplever mange boligeiere å bli fakturert høye gebyrer for relativt enkle byggesaker. Det er liten eller ingen kontroll med om gebyret var riktig fastsatt.

Justisdepartementet har konkludert med at kommunale gebyrer ikke er enkeltvedtak. Borgerne kan derfor verken kreve begrunnelse, eller klage etter forvaltningsloven. Den enkelte boligeier med en byggesak har derfor svært begrenset adgang til å få prøvd lovligheten av gebyret.

Flere har vært kritiske til departementets tolkning. Blant annet Norges Hytteforbund som i Kommunal Rapport (30.01.20) siterer Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, som «har vanskelig for å se at lovavdelingen har rettslig grunnlag for en slik innskrenkende tolkning av en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i forvaltningsloven».

Dagens rettstilstand går på bekostning av boligeieres lommebok og rettssikkerhet.

Selvkostprinsippet

Selvkostprinsippet følger av kommuneloven (§ 15-1) og fungerer som en ramme for kommunenes fastsetting av gebyrer. Kommunen kan kun krevet dekket sine reelle kostnader for den aktuelle tjenesten.

Selvkostprinspippet praktiseres ulikt i kommune-Norge. Det er med andre ord liten styring i hvordan gebyrforskrifter utformes og gebyrene varierer mellom ulike kommuner.

Det er samtidig lite informasjon utad om hvordan gebyrene er fastsatt. Dette gjør det vanskelig å oppdage og rette eventuelle feil.

Det er heller ingen reell kontroll av at gebyrene er lovlig fastsatt. I dag ser vi sjelden at statsforvalteren gjennomfører lovlighetskontroll av kommunale gebyrer.

Frem til 1995 måtte fylkesmannen (statsforvalteren) godkjenne kommunenes gebyrregulativ. Kanskje kan det være en idé å gjeninnføre ordningen?

Standardiserte byggesaksgebyrer

Byggesaksgebyrer er standardiserte for å lette saksbehandlingsprosessen. Det innebærer at gebyret er likt uavhengig av den tiden en saksbehandler bruker på saken. Det kan oppleves urimelig. For eksempel vil et dispensasjonsgebyr faktureres likt uavhengig av om det skal oppføres en enebolig eller bygges på to kvadratmeter.

For alminnelige boligeiere kan det være vanskelig å få oversikt over kostnadene ved en byggesøknad. Når gebyret verken begrunnes eller kan påklages, går det utover gebyrets legitimitet og boligeiers rettssikkerhet.

Prisen på en forhåndskonferanse er foreslått å øke med 148 prosent (!) til neste år. Les mer i BA: «Knuser sparegrisen og gjør det dyrere for bergenserne».

Uavhengig klageorgan

Gebyrfastsetting er ikke enkelt. Hadde byggesaksgebyrer blitt ansett som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, ville det medført klageadgang og begrunnelse, som igjen ville medføre økt saksbehandling og høyere gebyrer.

Et forslag som har blitt lansert, er å etablere et uavhengig klageorgan. Et slikt klageorgan bør ha myndighet til å gjennomføre lovlighetskontroll med kommunale gebyrforskrifter og endre gebyrfastsettelsen.

Dette vil ikke bare sikre rettssikkerheten til innbyggerne, men også bidra til en mer enhetlig og rettferdig praksis når det gjelder kommunale gebyrer.

Av jurist Ole Christian Juriks

Dette er en kommentar basert på en artikkel fra Norges Hytteforbund (lenke). Artikkelen anbefales for videre lesing om tema.