juridisk, naboskap

Nabotrær til besvær – nabo dømt til å betale en halv million i erstatning

Hvert år fører trær til mange nabokonflikter her i landet. Slike konflikter kan koste dyrt for både lommeboken og naboskapet. I en dom fra Follo tingrett fra 2017 måtte en mann ut med nærmere en halv million kroner etter å hugget ned trær på naboens eiendom.

Av Ole Christian Juriks

I april i 2017 ble en mann dømt i Follo tingrett til å betale 492.300 kroner i erstatning og sakskostnader etter å ha tatt seg til rette på naboens eiendom uten deres samtykke. Fornærmede i saken var et ektepar som bodde mellom den domfelte og sjøen. Det var tre store furutrær på opptil 25 meters høyde som ble felt for å bedre sjøutsikten på mannens eiendom.

Samtale eller tillatelse

Den domfelte mannen hadde fått en entreprenør til å felle de aktuelle trærne. Naboene hadde tidligere vært i samtaler om felling av trær, og domfelte mente han hadde fått tilstrekkelig tillatelse. Det fornærmede ekteparet vant frem med at slik tillatelse aldri var gitt, ettersom de aldri hadde blitt enige om hvilke trær det var snakk om å felle.

Gjenskaffe tilsvarende trær

Erstatningen mannen måtte betale utgjorde rundt 110.000 kroner per tre. Beløpet tilsvarer det det koster å gjenskaffe tilsvarende trær, og det er kostbart å erstatte store furuer. Det ble tatt utgangspunkt i at nye trær på 6-8 meter skulle anskaffes og fraktes med trailer fra Tyskland. Det ville også påløpe utgifter for planting og oppfølging av de nye trærne. I tillegg kom det utgifter på rundt 160.000 kroner i sakskostnader.

– At retten kommer opp i et så stort beløp, er helt vilt. Dette er ikke noen unike trær. I dag ser du ikke at de er borte en gang, uttalte den dømte mannen til avisen Østlandets Blad.

Utmålingen av erstatningsbeløpet i denne saken er ikke et enestående eksempel. Erstatningen blir fort stor dersom man skal gjenskaffe et tilsvarende tre, få det transportert og plantet. Jo større trær som felles, jo høyere blir kostnadene. Man skal derfor tenke seg grundig om før man uten tillatelse tar sagen i egne hender.

Måtte felle tre på egen tomt

I tilfeller der man ønsker å bevare trær på sin egen eiendom kan det også bli dyrt. Dersom man velger å følge en sak gjennom flere rettsinstanser vil det kunne koste både tid og penger. Det fikk en barnefamilie i Sandefjord smertelig erfare etter at naboen ønsket å felle et stort grantre i hagen deres.

Saken var oppe i Agder lagmannsrett etter at naboen tidligere hadde fått medhold i tingretten. Stridens kjerne var et 14 meter høyt grantre som ødela for naboens terrasseutsikt til havnen. I dommen ble det lagt avgjørende vekt på at naboens terrasse ville få en vesentlig kvalitetsheving, som følge av bedre utsikt og solforhold dersom treet ble fjernet.

Familien ble pålagt å felle treet og ble samtidig dømt til å betale naboens saksomkostninger. Familien så på det som en prinsippsak og ønsket ikke å rette seg etter dommen. Derfor anket de saken videre til Høyesterett og senere til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, begge domstolene forkastet anken, og lagmannsrettens avgjørelse ble stående.

Måtte selge huset

Etter nesten fem år i rettssystemet utgjorde de totale saksomkostningene til slutt i underkant av en halv million kroner. Familien hadde lånt penger av venner for å ha råd til å føre saken, og ble ytterligere belastet med motpartens saksomkostninger. Det endte med at familien måtte selge huset for å tilbakebetale det de skyldte. Barnefamilien i Sandefjord tapte både treet og huset i prosessen.

Så hva sier Grannelova? (Naboloven)

Det skal en del til for å få medhold i å få naboens tre fjernet. Det er flere vilkår som må være oppfylt. Det er ikke nok at treet står nærmere ditt hus, hage eller tun enn en tredjedel av trehøyden. I tillegg må treet være til særlig ulempe eller skade for deg. Og på den andre siden må det ikke være nevneverdig om å gjøre for naboen å beholde treet.

Det må foretas en skjønnsmessig vurdering der rimelighet, nødvendighet og skadeomfang er relevante momenter.

Hensyn til eier og naturmangfold

Bestemmelsen sier innledningsvis at det skal tas hensyn til eieren og naturmangfoldet på stedet. Eierens interesse i å bevare treet er relevant som en del av den alminnelige disposisjonsretten man har over egen eiendom. Hensynet til naturmangfoldet gjelder ved alle former for inngrep som kan gjøre skade på miljø.

En tredjedel av trehøyden

Det følger videre av bestemmelsen at trær som står nærmere naboeiendommen enn en tredjedel av treets lengde omfattes. Eksempelvis vil et tre på tre meter være omfattet dersom det står nærmere enn en meter fra gjerdet, tilsvarende vil et tre på ni meter bli omfattet dersom det står nærmere enn tre meter fra naboens eiendom.

Særlig ulempe

Treet må medføre skade eller være til særlig ulempe for naboen som ønsker det fjernet. Klassiske eksempler på ulemper vil være dersom treet skygger, blokkerer utsikt eller har nedfall på naboens tomt. Det skal samtidig en del til før noe kan karakteriseres som en «særlig» ulempe.

Skyggen eller tapet av utsikt må være betydelig og for eksempel ramme terrasse eller annet naturlig oppholdssted i hagen. Det må også forutsettes betydelige mengder løv før nedfall kan anses som en særlig ulempe. Dersom treet har forårsaket eller innebærer en overhengende fare er det enklere å påvise behov for fjerning.

Avveining av interesser

Naboens ulempe må veies mot eierens nytte og interesse av å beholde treet. Det må foretas en objektiv vurdering av eierens forhold til treet. Eierens interesse kan påvises ved at treet for eksempel skjermer for innsyn, er estetisk vakkert, gir frukt eller har en kulturhistorisk verdi. Før en kan kreve felling må det vurderes om beskjæring av treet vil avhjelpe ulempen, da det er et mindre inngripende tiltak.

På bakgrunn av de nevnte momenter må det foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering. Dersom du mener du har en rett til å felle eller beskjære i medhold av naboloven § 3 skal naboen først varsles og gis mulighet til selv å utbedre forholdet. Som vi har sett på forrige side kan det fort bli dyrt å ikke følge lovens fremgangsmåte.

Unngå unødig opptrapping av konflikten

Loven er generelt utformet og legger i stor grad opp til en skjønnsmessig vurdering. Det er på langt nær sikkert at du og din nabo kommer til samme resultat ved vurdering av lovens vilkår.

Før du eventuelt fremmer et rettslig krav vil det være hensiktsmessig å prate med naboen om problemene treet utgjør. Forklar hvordan du oppfatter ulempene ved treet og forsøk å komme til enighet. Tilby å dekke hele eller deler av kostnadene ved felling og fjerning av treet. Et kompromiss om å kappe deler av treet kan også være en løsning. Et formelt brev kan virke mer konfliktopptrappende enn en muntlig samtale.

Det er fint med godt utsikt, men det ligger også mye verdi i et godt naboskap.

Naboloven § 3

«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. (…)

Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.

Føresegnene i denne paragrafen gjev ikkje rett til å ha ståande tre som grannen har krav på å få bort etter § 10, jfr. § 2.»

Momenter for å fjerne treet

  • Treet tar sol og lys
  • Løv og greiner faller ned
  • Treet kan falle og gjøre skade
  • Treet hindrer utsikt

Momenter for å beholde treet

  • Treet beskytter mot innsyn i hus eller på viktig uteplass
  • Treet er estetisk vakkert eller verneverdig
  • Treet gir beskyttelse mot vær og vind
  • Treet har stor verdi for eieren

Medlemmer med spørsmål vedrørende egne eller naboens trær bes ta kontakt med oss. Vi bistår gjerne!

Artikkelen ble først publisert i Huseier 2-2017. Trærne, husene og menneskene på bilder har ingenting med domsavgjørelsene å gjøre og er kun ment som illustrasjon.

Related Posts