Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Fra 1. juli 2018 fikk eier av boenhet i et ikke-seksjonert sameie rett til å kreve at sameiet blir seksjonert. Seksjonering vil si at det opprettes egne enheter i eiendomsregisteret. Denne regelendringen åpnet for nye muligheter for dem som bor i eller ønsker å kjøpe bolig i et ikke-seksjonert sameie.
Før dette har det ikke være mulig å seksjonere uten tilslutning fra et flertall av sameierne.
Fordeler ved seksjonering
Ved seksjonering går man fra å eie en ideell andel av en eiendom til å få en eksklusiv rett til å disponere et areal, kalt en eierseksjon. Det trenger ikke bety noen faktisk endring i selve bruken av eiendommen, men eierrådigheten blir formelt avklart. Seksjonering er typisk fornuftig i forbindelse med salg. En eierseksjon er et selvstendig panteobjekt for banken, dermed lettere å belåne og omsetningsverdien vil normalt øke.
Fremgangsmåte
Tidligere trengte man flertall i sameiet for å seksjonere. Nå er fremgangsmåten at man skriftlig varsler de øvrige beboerne og har en frist på fire uker for å komme med innsigelser. De kan kun stoppe prosessen dersom den medfører urimelige kostnader eller ved andre tungtveiende grunner. Så fremmer man krav om seksjonering for tingretten. Tingretten oppnevner så en medhjelper som avgjør om vilkårene for å sende søknad til kommunen er oppfylt.
Vilkår for seksjonering
For å kunne seksjonere må hver seksjon være en lovlig etablert boenhet. Hvorvidt det er en lovlig etablert boenhet beror på når boenheten ble etablert og hvilke regler som gjaldt på det tidspunktet. Hvilke regler som gjaldt ved etableringen er avgjørende for å finne ut om boenheten da var søknadspliktig eller ikke. Det er videre krav om kjøkken, bad og WC i hver enhet. For nærmere informasjon se lovens § 7.
Pålagt å oppfylle innen ett år
Det spesielle med eierseksjonsloven § 9 er at en begjæring om seksjonering kan tas til følge selv om man ikke oppfyller kravene i § 7. Dersom kravene i § 7 ikke er oppfylt vil den nye eieren bli pålagt å oppfylle kravene innen et år for å gjennomføre seksjoneringen. Et slik pålegg skal tinglyses på den aktuelle seksjonen og opplyses om ved salg.
Ulike boliger
Tomannsboliger er ofte useksjonerte boligsameier. Eierne disponerer en ideell halvpart hver og har borett til hver sin del. I tomannsboliger er det klare adskilte enheter, og det vil som hovedregel være uproblematisk å seksjonere. Ettersom det er to eiere kunne man tidligere ikke få flertall ved uenighet om seksjonering. Nå er det lettere for den som ønsker å få gjennomført seksjoneringen.
Men i andre typer boliger kan retten til å seksjonere etter § 9 by på utfordringer. Vi kan tenke oss en eldre enebolig på flere etasjer som har blitt bygd om til flere leiligheter. Her kan det være ulik utforming av leilighetene og det er ikke sikkert at leilighetene er lovlig etablert og oppfyller kravene i § 7. Dersom eier av en boenhet krever seksjonering for så å flytte ut vil de gjenværende beboerne kunne sitte igjen med store utgifter for å imøtekomme lovens krav.
Stanse krav om seksjonering?
Ettersom det er en ny bestemmelse er det usikkert hvor stor ulempen for de gjenværende beboerne må være for å kunne stanse et krav om seksjonering. Seksjoneringsavdelingen i Bergen kommune har ennå ikke hatt saker som omhandler dette. Den nye bestemmelsen vil forhåpentligvis være til gagn for mange huseiere, men det er greit å merke seg at det kan tenkes å by på enkelte utfordringer i praksis.
