Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Olje- og energidepartementet har sendt forslag om endringer i strømstønadsloven med forskrifter på høring. Formålet med endringene er å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker. Under følger vårt foreløpige forslag til høringssvar. Imøteser eventuelle innspill fra medlemmer.
Høringssvar til forslag om endringer i strømstøtteordningen for husholdninger
Regjeringens forslag viderefører i stor grad den eksisterende ordningen. Strømstøtteordningen har vært nødvendig i en periode med stor prisøkning, men det er ikke fornuftig å videreføre dagens ordning.
Vi mener at strømstøtten bør innrettes på en annen måte. Kort oppsummert er dagens, og den foreslåtte ordning, lite treffsikker, bidrar ikke til strømsparing og er svært kostbar.
Lite treffsikker
I dag går 80 prosent av ordningens tilskudd til de 20 prosent av husstandene som bruker mest strøm. Den delen av befolkningen som tjener mest, bruker mest strøm og får mest strømstøtte. Dette er den delen av befolkningen som har minst behov for strømstøtten.
Strømstøtten er viktigere for lavere inntektsgrupper. For de ti prosent fattigste i landet utgjør strømutgiftene, selv med strømstøtte, nærmere åtte prosent av disponibel inntekt.
De som bor i store boliger har større mulighet for å redusere sitt forbruk, gjennom å lukke av rom og fyre med ved. De som bor trangere, i leiligheter uten ildsted, må ned i komfort for å spare strøm.
Størstedelen av strømstøtten tilfaller den rikeste delen av befolkningen. Ordningen er derfor lite treffsikker. Vi viser til tall fra SSBs rapport Økonomiske konsekvenser av høye kraftpriser og strømstønad, se særlig pkt. 5.2 og 6.1.
Energisparing
Dagens innretning og den foreslåtte endringen gir ikke initiativ til energisparing. Støtten er den samme uavhengig av om forbruket er høyt eller lavt. Vi går inn i en tid med energiknapphet, noe Energikommisjonen påpeker i sin rapport. Det haster med å få i gang energieffektiviseringstiltak.
Strømstøtten bør derfor innrettes på en måte som motiverer til energieffektivisering og tiltak som reduserer forbruket.
Kostnader
Strømstøtteordningen kostet 30 milliarder kroner i 2022 og er forventet å koste over 40 milliarder kroner i 2023.
Det er uheldig at en så stor del av fellesskapets midler blir benyttet på en lite treffsikker måte med omvendt omfordelende effekt.
Vi skulle gjerne sett at disse pengene ble brukt til bedre tilskuddsordninger for å bidra til mer energieffektivisering, som vil redusere behovet for strømstøtte i fremtiden.
Løsningen
Strømstøtten bør være lik for alle uavhengig av forbruk. Alle voksne innbyggere bør få ta del i verdiskapning av en felles naturressurs på en likeverdig måte.
Et strømstøtte som utbetales uavhengig av den enkeltes forbruk, som justeres i takt med strømprisen, vil være et mer treffsikkert tiltak enn dagens innretning. Vi vil anmode regjeringen om å vurdere en strømstøtteordning, tilsvarende det professor emeritus Diderik Lund og professor Knut Einar Rosendahl tar til orde for i denne artikkelen.
På den måten vil de som bruker mindre strøm enn gjennomsnittet få en høyere støtte enn med dagens ordning. De som bruker vesentlig mer strøm, vil få lavere støtte enn i dag. Det vil bidra til likebehandling av husholdningene og bedre omfordeling enn med dagens støtte.
En strømstøtteordning uavhengig av forbruk kan tenkes å slå uheldig ut for husholdninger med store, gamle hus og dårlig råd. Slike husholdningene bør kompenseres med egne målrettede ordninger, som økt støtte til ENØK-tiltak.
En strømstøtte uavhengig av forbruk vil bidra til mer strømsparing og føre til økt investering i energieffektivisering.
