Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Vann- og avløpsgebyret i Bergen kommune beregnes ut fra et abonnementsgebyr og et gebyr for estimert forbruk. Både abonnementsgebyret og forbruksgebyret beregnes ut fra boligens bruksareal (BRA).
Men er det mer kostbart å produsere én kubikkmeter vann til et stort hus enn til et lite hus? Er gebyrregulativet i tråd med selvkostprinsippet, som sier at kommunen kun kan kreve dekket sine faktiske utgifter?
Forskriften og dagens regelverk
Hjemmelen for å ilegge gebyr følger av Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og Forurensningsforskriften § 16-1. Utregning av gebyret er fastsatt i lokal forskrift om vann- og avløpsgebyrer.
Abonnementsgebyret i Bergen kommune i 2023 er cirka 8 kroner per kvadratmeter for vann og cirka 11 kroner per kvadratmeter for avløp, til sammen utgjør abonnementsgebyret 19 kroner per kvadratmeter.
Forbruksgebyret i Bergen i 2023 er per m3 cirka 12 kroner for vann og cirka 16 kroner for avløp, til sammen 28 kr.
Ved stipulert forbruk beregnes 1,3 m3 per kvadratmeter. Forbruksgebyr blir da beregnet slik: 28*1,3 = 36,4, som igjen ganges med antall kvadratmeter i boligen.
Dersom huseier har installert vannmåler er forbruksgebyret det antall m3 som vannmåleren viser.
De fleste kommuner i landet har et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Bergen skiller seg ut ved å et variabelt abonnementsgebyr, noe som kan gi uheldige utslag.
Eksempel
Et stort hus på 400 m2 må betale 7600 kroner (400*19) kun i abonnementsgebyr før kostnadene for forbruk er beregnet.
Tilsvarende vil et lite hus på 138 m2 hvor forbruket er stipulert betale 7600 kroner totalt. Utregningen er 138*19 = 2600 kroner i abonnementsgebyr og 138*36,4= 5000 kroner i stipulert forbruk.
Gebyr for stipulert forbruk for det store huset utgjør 400*36,4 = 14 560 kroner. Med abonnementsgebyr på 7600 kroner blir det samlede vann- og avløpsgebyret 22 160 kroner for det store huset.
Om det store huset har vannmåler som viser at det faktiske forbruket er like stort som det stipulerte forbruket til det lille huset, betaler det store huset 7600 kroner i abonnementsgebyr og 5000 kroner i forbruk = 12 6000 kroner totalt. I tillegg kommer eventuell leie av vannmåler på minimum 700 kroner.
I eksempelet over betaler det store huset 22 192 kroner uten vannmåler, og 12 600 med vannmåler. Besparelsen er nesten 10 000 kroner i året på å ha vannmåler.
Utfordringen
Det kan stilles spørsmål ved om det er i tråd med selvkostprinsippet at den samme mengden vann skal koste nesten dobbelt så mye i et stort hus som i et lite hus. Tjenesten som leveres er den samme enten om huset er lite eller stort. Det er gode grunner for at abonnementsgebyret bør være en fastpris.
Vi har forståelse for at kommunen trenger en utregningsmodell. Men ville det ikke vært enklere og riktigere å la abonnementsavgiften være et fast beløp, med påslag for forbruk per kubikkmeter, stipulert eller målt, slik de har valgt i andre storbyer som Trondheim og Oslo.
Dagens ordning rammer særlig de huseiere som har investert i vannmåler. De færreste ville nok akseptere å betale kvadratmeteravgift for strøm, internett eller noe annet hvor det faktiske forbruket er godt dokumentert.
Stort etterslep
Det er stort etterslep på vedlikehold av vann og avløpsnettet i norsk kommuner og én tredel av vannet når aldri frem til kranene. Det er varslet «prissjokk på vann og kloakk» og Bergens huseiere må belage seg på økte utgifter. Det derfor svært viktig at gebyret beregnes på en rettferdig måte.
Vannmåler
For de som bor i store hus er det en del å spare på å installere vannmåler. Investeringskostnaden ligger rundt 10- 15 000 kroner, men eksempelet over viser at det tjenes inn på sikt. I tillegg gir en vannmåler et insentiv til å spare på vannet.
