Reglene i borettslagsloven og eierseksjonsloven er i dag til hinder for at flere kan få tilbud gjennom dagens boligkjøpsmodeller. Nå er det foreslått lovendringer i disse lovene slik at det blir lettere med for eksempel leie til eie og løsninger med deleie.
3. juli sendte regjeringen ut et høringsnotat hvor det foreslås lovendringer som legger bedre til rette for slike løsninger.
I dag setter boliglovene grenser for hvor mange boliger en juridisk person kan eie i ett og samme boligselskap. Departementet foreslår å øke disse andelene slik at juridiske personer kan eie og tilby 30 prosent av boligene med leie til eie-avtaler både i borettslag og eierseksjonssameier. For deleie-modeller foreslår regjeringen at grensen blir satt til 50 prosent.
Hva er eie til leie og deleie?
En rekke utbyggere over hele landet har i den senere tid utviklet ulike typer boligkjøpsmodeller. Dette er finansielle løsninger som kan bidra til å gjøre det enklere å bli eier av egen bolig. Modellene varierer fra tilbyder til tilbyder. Det vanligste er ulike former for leie til eie-kontrakter. Her inngås det en tidsbegrenset leiekontrakt, hvor leietakeren får en opsjon på å kjøpe boligen på et senere tidspunkt (ofte 3- 5 år). I de fleste av modellene kan boligen kjøpes til prisen boligen hadde ved kontraktinngåelse. I tillegg finnes det kjøpsmodeller som ikke innebærer en rendyrket leieperiode, for eksempel deleie. Deleiemodellene kjennetegnes ved at forbrukeren kjøper deler av boligen fra første dag og eier denne i sameie med tilbyderen. Forbrukeren får en eksklusiv bruksrett til hele boligen, samt en rett til å kjøpe seg opp i den resterende delen av boligen.
Høringsfristen er satt til 10. oktober 2023
