Dugnad i sameie og borettslag – hva må du huske på?

Både opprydding i egen hage og dugnad i borettslaget eller sameiet kan være en hyggelig våraktivitet.

Det blir fint, og dugnad kan faktisk også være hyggelig! Beboere blir bedre kjent med hverandre og kan få luftet saker utenom de formelle rammene i årsmøte eller generalforsamling. Styret må innkalle i god tid, og stille godt forberedt med hageredskaper, arbeidsliste og nødvendig utstyr. Serveres det også mat og drikke, kan stemningen bli god!

Gebyr for de som sluntrer unna?

Det er alltid noen som ikke møter på dugnad. Og da skal de jammen få betale for seg i stedet. Eller, vent nå litt… Hvordan var nå dette med dugnadsplikt og betalingsplikt?

Lagets plikt

Utgangspunktet er at borettslaget og sameiet plikter å forestå vedlikehold, opprydning og lignende på lagets fellesarealer, og at det kan engasjere håndverkere og gartnere til å utføre arbeidet. Utgiftene må andelseierne og seksjonseierne dekke som en del av sine felleskostnader.

Ikke plikt for den enkelte

For å få ned kostnadene kan man i stedet eller i tillegg holde dugnad. Men ikke alle har fysisk mulighet til å delta på dugnad, og styret kan ikke pålegge beboere å delta på dugnad. Man kan heller ikke pålegge eiere og andelshavere å skaffe andre som kan delta for dem om de selv ikke kan eller vil.  Dugnadsplikt har man altså ikke lovhjemmel for.

Dugnadsgebyr?

Da er neste spørsmål om styret kan kreve at de som ikke deltar på dugnaden, betaler et gebyr i stedet. Det blir valgfritt å delta, men de som ikke deltar må for eksempel betale 1 000 kroner. Nei, en slik ordning er ikke lov.

Dersom ingen stiller opp til dugnad må borettslaget eller sameiet leie folk for å få utført det arbeidet som kreves for å oppfylle vedlikeholdsansvaret. Men disse utgiftene vil jo i neste runde bli veltet over på andelseierne og seksjonseierne i form av økte felleskostnader.

Belønne de som deltar

I stedet for å straffe dem som ikke deltar, er det bedre å belønne dem som faktisk deltar på dugnaden. Å bruke sameiets eller borettslagets midler for å betale de som stiller opp, er lov.

Koster det 20 000 kroner å leie eksterne til å ta vårdugnaden i hagen, må dette i så fall dekkes av felleskostnadene. Velger man i stedet å belønne de seksjonene eller andelene som deltar på dugnad, kan styret sette en timespris på for eksempel 200 kroner. De som deltar får utbetalt, de som ikke deltar, får ikke noe utbetalt. Les mer om skatteplikt for dugnadsarbeid i Skatte ABC her.

Leietakers dugnadsplikt

Leietakere har i utgangspunktet ikke plikt til å stille på dugnad med mindre det er uttrykkelig presisert i leiekontrakten. Men det kan jo selvsagt være hyggelig og sosialt for leietaker å delta.

Felle trær med motorsag?

Kanskje ikke så god idé… For hvilket ansvar har sameiet eller styret dersom noen skader seg på dugnaden?

De som deltar frivillig på dugnad er ikke arbeidstakere. Styret har derfor ikke arbeidsgiveransvar etter arbeidsmiljøloven. Borettslaget eller sameiet vil likevel kunne bli erstatningsansvarlig etter vanlige erstatningsregler dersom noen skader seg.

Generelt bør styret være tilbakeholdne med å sette opp oppgaver med stor skaderisiko (motorsag, maling fra stige ol). Hvis noen likevel gjør usikret og farlig arbeid på dugnad, så bør styret vurdere å avverge eller stanse dette.

Styremedlemmers erstatningsansvar i eierseksjonssameier er ikke lovfestet. Men generelt kan det tenkes at sameiet kan bli erstatningsansvarlig etter en slags mild form for arbeidsgiveransvar for ulykker på dugnader. Men det er derfra et ganske langt steg til at de enkelte styremedlemmene blir ansvarlige.

Sjekk også gjerne forsikringen sameiet har. Les vilkårene og snakk gjerne med selskapet ved behov og få avklart hva som er dekket i sameiets forsikring.

Les mer: Vedlikehold i eierseksjonssameier