Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Flere av partiene som stiller til valg går inn for å redusere, avvikle eller endre eiendomsskatten i Bergen kommune. Det er positivt å se at denne kommunale at denne usosiale særskatten som rammer huseiere blir løftet frem i valgkampen.
Tema på dagsorden
Bergens Tidende har den siste tiden hatt flere saker om eiendomsskatten i Bergen:
I denne artikkelen kan vi lese at Senterpartiet og Høyre går inn for å redusere eiendomsskatten betydelig. I artikkelen kan du også lese om hva de ulike partiene mener om eiendomsskatt.
I denne artikkelen kan vi lese at Arbeiderpartiet og SV er kritisk til en lettelse i eiendomsskatten og mener det vil gå på bekostning av kommunens tjenester til innbyggerne.
Differensiering mellom boligtyper
Det er verdt å merke seg at flere partier tar til orde for å endre eiendomsskatteloven, slik at kommunen i større grad kan differensiere mellom boligtyper. Venstre tar eksempelvis til orde for at miljøvennlige investeringer skal lønne seg. SV vil innføre en modell som gir større økonomisk handlingsrom.
Det er per i dag ikke anledning i eiendomsskatteloven til å differensiere mellom primær- og sekundærbolig eller om eier er fysisk eller juridisk person. Forslaget om slik differensiering kan ikke gjennomføres uten en lovendring.
Les mer om Arendal kommune som ikke kan gi skattefritak for brannsikringstiltak her.
Økonomi og budsjett
Mange huseiere har i år fått en betydelig økning i eiendomsskatt. Det er boligverdien på skattemeldingen i 2022 som legges til grunn for beregning av eiendomsskatt i 2023. Ettersom boligprisene steg med over 10 prosent i 2021, har eiendomsskatteseddelen vært betydelig høyere i år enn i fjor.
Til de partiene som peker på at budsjettet blir skadelidende ved en reduksjon i eiendomsskatten, er det grunn til å minne om at Bergen kommune gikk med 950 millioner i overskudd i 2022, mye som følge av inntekter fra eierskap i Eviny.
Dagens ordning
I 2023 er eiendomsskatten 2,8 promille med et bunnfradrag på 800 000 kroner per godkjente boenhet. Det er verdt å merke seg at bunnfradraget i Oslo kommune er satt til 4 millioner, noe som innebærer at rundt 80 prosent av boligene i realiteten er fritatt for skatt i Oslo.
Utfordring med eiendomsskatten
Eiendomsskatten tar ikke hensyn til skatteevneprinsippet, som er et grunnleggende prinsipp om at det skal skattes etter evne. Skatten tar ikke hensyn til om skatteyter har økonomi til å bære kostnaden, noe som særlig rammer enslige og de med dårlig råd.
Det kan argumenteres for at eiendomsskatten er lite treffsikker ved beregning av estimert boligverdi. Denne artikkelen fra nrk.no illustrerer problemet og viser hvordan flotte eksklusive boliger med gode kvaliteter favoriseres på bekostning av «dårligere boliger», som blir verdsatt for høyt.
Et annet vesentlig element er at økte kostnader for utleiere har en tendens til å bli lempet over på leietakere, noe som fører til økte leiepriser.
