En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at han eller hun på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser.
Av Anniken Mosby
Alle som er fylt 18 kan i utgangspunktet forplikte seg rettslig, for eksempel ved å inngå avtaler. Hvis en persons mentale helse blir redusert, for eksempel på grunn av demens, kan dette medføre bortfall av den rettslige handleevnen. I slike tilfeller må andre treffe avgjørelser på personens vegne. Dette kan typisk skje ved at det oppnevnes verge.
Frivillig ordning
Ordningen er en frivillig, privatrettslig ordning, men hvor nærmere angitte formelle krav må være oppfylt. For mange vil bruk av fremtidsfullmakt være en bedre og mer fleksibel løsning enn vergemål. En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold eller den kan begrenses til nærmere bestemte forhold. Men det er noen unntak, for eksempel er det ikke lov å opprette eller tilbakekalle testament.
Fordeler
Den største fordelen er at nærstående slipper mange av de begrensningene vergemålsloven oppstiller. For eksempel slipper man å innhente samtykke fra Statsforvalteren ved salg av fast eiendom.
En fremtidsfullmakt vil også vise hva som er fullmaktsgiverens ønsker om hva som skal skje når han eller hun ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser. Dette kan være vanskelig å finne ut av når den mentale kapasiteten er svekket. Fullmakten kan også hindre konflikter om hvem som skal være verge eller hvordan fullmaktsgiverens interesser best ivaretas.
Ulemper
Men det er også noen betenkeligheter ved bruk av fremtidsfullmakter. For det første er kanskje ikke fullmektigen så godt egnet til å ivareta fullmaktsgiverens interesser, som han eller hun var ved opprettelsen. Det kan også hende at familiens økonomi eller andre forhold har endret seg etter at det som fremgår av fremtidsfullmakten ble bestemt. Men bruk av fremtidsfullmakt vil likevel være et fornuftig valg for mange. Men det er viktig å planlegge godt.
Hvem kan opprette
En fremtidsfullmakt kan opprettes av den som er over 18 år, og som har evne til å forstå hva en fullmakt innebærer.
Hvem kan være fullmektig
Den som skal være fullmektig må også være over 18 år, si ja til å være fullmektig og ikke selv være under vergemål når fullmakten trer i kraft. Fullmektigen må være én eller flere bestemte fysiske personer. Man kan ikke ha en juridisk person som fullmektig, for eksempel et advokatfirma eller en bank.
Flere fullmektiger
Det er mulig å utpeke en fullmektig som kan tre inn dersom den førstvalgte fullmektigen ikke lenger kan være fullmektig. Det er også mulig at én fullmektig kan få fullmakt til å håndtere økonomiske forhold, og en annen fullmektig mer personlige forhold.
Strenge formkrav
Det gjelder samme formkrav til fremtidsfullmakt som til testament. En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner over 18 år som fullmaktsgiveren har godtatt og som forstår betydningen av underskriften. Den eller de som skal være fullmektig kan ikke være vitne. Det samme gjelder for ektefellen til fullmektigen, samboer, foreldre, barn og barnebarn. Vitnene må være til stede samtidig med at fullmaktsgiver undertegner eller vedkjenner seg sin underskrift. Vitnene behøver ikke å lese fremtidsfullmakten, men må vite at det er en fremtidsfullmakt.
Om disse kravene ikke er fulgt, er dokumentet ugyldig som fremtidsfullmakt. Det kan fortsatt være gyldig som alminnelig fullmakt, men den kan miste sin virkning dersom fullmaktsgiveren mister sin rettslige handleevne, for eksempel blir dement.
Bør fremgå
I tillegg til de absolutte kravene bør fullmakten være datert. Når fullmakten ble opprettet kan være helt sentralt hvis det senere blir tvister om fullmaktsgiveren var i stand til å opprette fremtidsfullmakten på opprettelsestidspunktet. Videre bør vitnenes fødselsdato og adresse fremgå av fremtidsfullmakten. At fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten ved egen fri vilje, og at vedkommende hadde evne til å forstå hva fremtidsfullmakten innebærer, bør også fremgå.
Overdragelse av eiendom
Vær oppmerksom på at tredjeparter kan stille strengere krav eller tilleggskrav på enkelte områder. Statens kartverks krav om stadfesting av fremtidsfullmaktens ikrafttredelse ved overdragelse av fullmaktsgiverens eiendom, er et slikt eksempel.
Oppbevaring
Det finnes ikke en generell oppbevaringsløsning for fremtidsfullmakter. Det anbefales at man i samråd med fullmektigen sørger for forsvarlig oppbevaring av fullmakten.
Registrering
Det er ingen krav til eller system for registrering av opprettede eller ikrafttrådte fremtidsfullmakter. Men det er muligheter for «stadfesting» hos Statsforvalteren.
Når trer fullmakten i kraft?
Det kan være vanskelig å fastslå når fullmakten skal tre i kraft. I praksis kan det innhentes uttalelser fra vedkommendes lege. Det er også mulig å innhente Statsforvalterens bekreftelse (stadfesting). Se forskjellen mellom når «ren» og «vedvarende» fullmakt trer i kraft i blå boks nedenfor.
Statsforvalterens stadfesting
En fremtidsfullmakt er gyldig uavhengig av Statsforvalterens stadfesting av ikrafttredelse, men det kan ha bevismessig betydning ved at det kan gjøre det lettere for fullmektigen å representere fullmaktsgiver overfor tredjepersoner. Statens kartverk krever også at en fremtidsfullmakt er stadfestet av Statsforvalteren før de samtykker til tinglysning. Statsforvalteren kan først stadfeste en fremtidsfullmakt når fullmakten har trådt i kraft. Vergemålsloven angir hvilken dokumentasjon som er nødvendig.
Tilbakekall
Fremtidsfullmakten kan trekkes tilbake hvis fullmaktsgiveren er i stand til å forstå hva dette innebærer.
Les mer om fremtidsfullmakter i Vergemålsloven av 26.03.2010 nr 9 kapittel 10 (paragrafene 78-94), på lovdata.no. og på statsforvalteren.no
