arv, juridisk

Ny arvelov fra 2021 – disse endringene bør du vite om

Av senioradvokat i Stiegler, Hilde Sture

1. Får de nye reglene betydning for deg?
01.01.2021 trådte den nye arveloven i kraft. Loven viderefører i stor grad de eksisterende regler, men noen sentrale endringer har vi likevel fått.
• Utvidet adgang til å testamentere bort verdifulle eiendeler som f.eks. hus og hytte
• Pliktdelsarven økes fra 1 million kroner til 15 G
• Nye regler om utdeling av gaver og gavesalg fra uskiftet bo
• Forenklede regler om avkortning i arv (arveforskudd)

Har du tenkt på hvordan du vil at verdiene etter deg skal fordeles?

Er du tilfreds med at arven fordeles etter lovens regler, eller har du andre ønsker og behov?

Ønsker du en annen fordeling enn det som følger av loven, så anbefaler vi at du oppretter et testament.

2. Sumbegrensningen i pliktdelsarven økes
Barnas arverett er beskyttet gjennom reglene om pliktdelsarv. Det betyr at mor eller far, ikke kan gjøre barna arveløse ved å testamentere bort hele sin formue. Etterlater avdøde seg verdier, er hovedregelen at minst 2/3 alltid skal gå til barna.

• Hva betyr det så i praksis, at pliktdelsarven økes ved den nye loven?

Regelen om at 2/3 av arven skal gå til barna, er en regel med visse modifikasjoner.

For arvelatere med store formuer, har vi lenge hatt en spesialregel om at han eller hun kan begrense barnas pliktdelsarv. Dette må gjøres i testament, og innebærer at barna kun arver en fastsatt «minstesum».

Tidligere kunne hvert barn begrenses til å motta kr 1 million fra hver forelder, men ved den nye loven økes beløpet til 15 G (ca. Kr 1,5 millioner). Grunnbeløpet oppreguleres årlig, og er per d.d. kr 101 351. Pliktdelsarven vil heretter øke i takt med grunnbeløpet.

Vi kan tenke oss en mor som har 2 barn og en formue på 12 millioner. Mor har skrevet et testament hvor hun gir 1/3 av arven til sin niese i Amerika. I dette eksempelet arver barna 2/3 som pliktdelsarv, dvs. kr 8 millioner til sammen (kr 4 millioner til hver).

Som følge av sin store formue, kunne mor ha skrevet et alternativt testament. Hun kunne bestemt at barna fikk «minstesummen» på 15G hver (ca. 3 millioner totalt), og at resten skulle gå til niesen i Amerika. I så fall ville niesen arvet 9 millioner, og ikke 4 millioner som i eksempelet ovenfor.

• Har du allerede opprettet testament hvor barna er begrenset til kr 1 million hver?
Dersom du allerede har opprettet testament hvor barna er begrenset til kr 1 million hver, vil testamentet fortsatt være gyldig. Hvilket beløp barna arver (kr 1 million eller 15G) vil avhenge av dødstidspunktet. Overgangsperioden er satt til 01.01.2022.

Har en arvelater i testament bestemt av livsarvingene skal motta kr 1 million hver, og arvelater dør før 01.01.2022, da arver barna kr 1 million hver. Dør arvelater etter 01.01.2022, vil pliktdelen «oppjusteres» til 15G i tråd med den nye loven.

3. Forenklede regler om avkortning i arv («arveforskudd»).
Avkortning innebærer at en arving som har mottatt midler («arveforskudd») mens arvelater fortsatt var i live, får et tilsvarende fradrag i arven som mottas etter at arvelater er død.

Avkortning får kun betydning mellom livsarvinger, og bygger på et prinsipp om at alle barna skal «arve likt». Reglene kommer derfor bare til anvendelse dersom arvelater har mer enn ett barn.
Etter den gamle arveloven kunne enhver gave av en viss størrelse («monaleg gåve») bli gjenstand for avkortning, selv om det ikke ble uttrykkelig sagt noe om dette da gaven ble gitt. Etter de gamle reglene var det tilstrekkelig for å kreve avkortning at man kunne sannsynliggjøre at arvelater hadde ment å stille barna likt.

De gamle reglene førte til mye konflikt, og i et forsøk på å begrense antallet søksmål, har loven nå blitt endret.

Ordet «gåve» er byttet ut med «ytelse av økonomisk verdi». Arvelater må også sette som betingelse for ytelsen, at arven skal avkortes. Betingelsen må kommuniseres til mottaker. Gir du en gave etter 01.01.2021, må du senest samtidig med at du gir gaven, si fra til arvingen om den skal avkortes. Vi anbefaler at du formulerer dette skriftlig og at mottaker bekrefter dette på samme dokument. Du bør også orientere dine øvrige barn om avgjørelsen.

For avkortningspliktige gaver som er gitt før 01.01.2021, vil reglene i den gamle arveloven fortsatt gjelde. Dette følger av den nye arveloven § 180.

Vurderer du å gi barnet ditt en gave som skal avkortes i fremtidig arv?

Kanskje du vil overføre familiehytten eller bidra med egenkapital til kjøp av bolig?

Si fra om at gaven skal avkortes, samtidig med at gaven gis. For å unngå konflikt i ettertid, anbefales det at du og arvingen signerer et dokument som bekrefter avtalen.

4. Nye formkrav ved opprettelse av testament.
Etter den tidligere arveloven, skulle et testament bevitnes av 2 personer som begge var til stede sammen med testator når han eller hun signerte testamentet.

Den nye arveloven endrer disse reglene noe. Det er fortsatt et vilkår at testamentet skal bevitnes av 2 personer, men de trenger ikke være til stede samtidig.

Vitnene har som oppgave å se til at det er testator selv som skriver under på testamentet, og at han eller hun er ved full sans og samling. Etter den nye loven er det nå tilstrekkelig at bare det ene vitnet er til stede når testator skriver under. Overfor det andre vitnet, er det tilstrekkelig at testator vedkjenner seg sin underskrift i ettertid. Begge vitner (hver for seg) må imidlertid signere mens testator er til stede.

Det er ikke lett å si noe om hvor praktisk denne regelen blir, og hvor mange som vil benytte seg av den. De fleste vil nok også i fortsettelsen, kontakte en advokat for å opprette et testament, og i den forbindelse få testamentet signert av 2 vitner samtidig i hverandres nærvær.

5. Utvidet adgang til å fordele eiendeler ved testament.
Etter den tidligere arvelov, kunne ikke arvelater bestemme hvem som skulle overta eiendeler som utgjorde mer enn 1/3 av verdiene i boet, eller som ville føre til at de andre arvingene ikke fikk minst kr 1 million hver. Arvelater kunne heller ikke bestemme at en arving skulle få arven utlagt i kontanter.

Etter den nye arveloven blir disse reglene endret. Nå gis arvelater adgang til å bestemme at arven skal utbetales i kontanter, i tillegg til å testamentere bort eiendeler som overstiger arvingens andel av arven. Mottar en arving en eiendel som overstiger hennes andel av arven, er det nå tilstrekkelig at differansen betales til boet.

Eier arvelater en dyr fritidseiendom, kan han eller hun altså bestemme at denne skal gå til datter A, mot at hun betaler ut søster B og bror C.

Ønsker du at din sønn skal arve huset og din datter arve hytten på fjellet?

Planlegg generasjonsskiftet ved å opprette nytt eller endre tidligere testament.

Husk at eiendeler av stor verdi nå kan testamenteres til bestemte livsarvinger.

6. Nye regler om omstøtelse og utdeling av gaver fra uskiftet bo.
Den nye loven innebærer en endring i gjenlevendes rett til å dele ut gaver fra det uskiftede bo. Uskiftereglene ellers, blir omtrent som før.

Tidligere var alle gaver knyttet til overdragelse av fast eiendom omstøtelige. Denne regelen videreføres ikke. Etter den nye loven skal omstøtelse av gaver eller gavesalg av enhver art, også fast eiendom, vurderes etter de samme regler, nemlig om gaven står «i misforhold til formuen i uskifteboet.»

Har gjenlevende utdelt en ulovlig gave fra et uskiftet bo, kan arvingene kreve gaven omstøtt. Adgangen til å kreve omstøtelse blir også videreført i den nye loven, men med en endring i hvordan omstøtelsen skal gjennomføres.

Etter tidligere lov, måtte gavemottaker tilbakeføre gjenstanden til boet. Ved den nye loven vil det være tilstrekkelig å tilbakeføre gavens verdi. Selger gjenlevende en eiendom til underpris og det kreves omstøtelse, slipper kjøperen nå å tilbakeføre eiendommen til boet. Han eller hun kan i stedet betale inn et pengebeløp tilsvarende rabatten som ble gitt.

Vær oppmerksom på at de nye reglene kun gjelder for gaver som blir gitt etter 01.01.2021. For omstøtelige gaver som er gitt før 01.01.2021, gjelder de gamle reglene fortsatt, jfr Arveloven § 180.

Sitter du i uskiftet bo, og vurderer å selge fast eiendom til fordelaktig pris, eller kanskje dele ut et større kontantbeløp til en arving?

Pass på at ikke gaven står i misforhold til boets størrelse. Rådfør deg gjerne med advokat før du setter i gang.

***
Ønsker du å vite mer om endringene i den nye loven, er du velkommen til å ta kontakt med en av våre arverettsadvokater.

Related Posts