Utviklingen i Norge har generelt vært at stadig flere kommuner har innført eiendomsskatt, både for næringseiendom, bolig og fritidsboliger. I dag har vi fått vite litt mer om hva som skjer med eiendomsskatten i Bergen med høstens nye byråd.
I Norge har vi en høy andel innbyggere som eier sin egen bolig – dette har vært ønsket politikk. Lav skatt på egen bolig har bidratt til at vi velger å eie.
Eiendomsskatten gir tiltrengte inntekter for kommunen, men den rammer skjevt fordi den ikke tar høyde for blant annet belåningsgraden på boligen. Eiendomsskatten er den samme om boligen er gjeldfri eller om den er kraftig belånt.
De fleste kommuner har eiendomsskatt
Flertallet av norske kommuner har en eller annen form eiendomsskatt. Over 300 kommuner har eiendomsskatt – og flertallet av disse igjen har eiendomsskatt også for bolig. Dermed er det bare drøyt 30 kommuner som ikke har eiendomsskatt. Men nå skal den også bort i Oslo. Og det er kanskje ikke så dumt, for undersøkelser har vist at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom kommunenes økonomi og kvaliteten på tjenestetilbudet, og om kommunen har eiendomsskatt.
Hva skjer i Bergen?
I Bergen er det i dag eiendomsskatt på alle eiendommer i kommunen. Bunnfradraget i 2023 er på 800 000 kroner for boliger og fritidsboliger. Den generelle skattesatsen for 2023 er 5 promille. Bergen henter med dagens ordning inn over 700 millioner kroner i eiendomsskatt.
Høyre gikk til valg på å halvere eiendomsskatten i løpet av perioden 2023-2027, mens Senterpartiet og Fremskrittspartiet ville fjerne den helt. Byrådsleder Christine Meyer sa på pressekonferansen for det nye byrådet i dag at byrådet har et mål om «minst å redusere eiendomsskatten til det halve». Så her er det bare å følge med videre!
Les Bergen kommunes veiledning om gjeldende eiendomsskatteregler
