Arveavgift og/eller dokumentavgift ved generasjonsskifte
Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Flere hus- og hytteeiere er bekymret for en innføring av arveavgift. Store verdier er bundet opp i eiendom og det er en risiko for at neste generasjon ikke har mulighet til å ta over etter foreldrene. Enkelte vurderer å gi neste generasjon forskudd på arv for å unngå en eventuell arveavgift.
Politiske prioriteringer
Om og hvordan en slik avgift vil bli utformet avhenger av hvor stort gjennomslag partiene SV, Rødt og MDG får i valget. Disse partiene ønsker å innføre arveavgift, dog med et høyt bunnfradrag slik at det i liten grad rammer alminnelige formuer.
På dette tidspunkt er det kun mulig å spekulere i hvordan en eventuell arveavgift vil komme til uttrykk. SV og Rødt opererer med et bunnfradrag på 5 millioner. Ettersom verken AP eller SP har programfestet en arveavgift skal det en del til før det blir innført. Dersom arveavgiften blir gjeninnført må det antas at bunnfradraget nok settes høyere enn 5 millioner, og heller i sjiktet 10-20 millioner.
Så det er en viss risiko for arveavgift, og det har selvfølgelig flere med høyt verdsatte hus og fritidseiendommer fått med seg. Men før du gjennomfører generasjonsskiftet er det viktig å tenke seg godt om og vurdere de skatte- og avgiftsmessige konsekvensene.
Dokumentavgift
Dokumentavgift er en flytteskatt som utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen. Avgiften betales i forbindelse med tinglysningen av eierskiftet. Kostnadene ved selve tinglysningen står ikke lenger i samsvar med avgiftens størrelse, og det er således ingen gode grunner for dokumentavgift. Til tross for dette er det noe man må forholde seg til ved overdragelse av fast eiendom.
Fritak for dokumentavgift ved arv etter dødsfall
Når man arver en eiendom i forbindelse med arvelaters død, er man unntatt dokumentavgift for den delen man etter loven har krav på. Det vil si at enebarn slipper dokumentavgift ved arv av eiendom, mens søsken får fritak for sin respektive del dersom eiendommen arves som felleseie.
I enkelte miljøer har det spredt seg en oppfatning av at man kan overdra eiendommen til barna som forskudd på arv uten å tinglyse eierskiftet, og på den måten unngå å betale dokumentavgift. Det hadde selvfølgelig vært svært gunstig dersom man kunne overdratt eiendommen i år og unngått både arveavgift og dokumentavgift. Det er ikke i henhold til dokumentavgiftsloven, se § 7.
Estimert markedsverdi
Dokumentavgiften utgjør 2,5 prosent av markedsverdien på tinglysningstidspunktet. Overdrar man eiendommen med et gavebrev mens giver fortsatt er i live, men venter med å tinglyse eierskiftet, må man betale dokumentavgift basert på verdien på dødstidspunktet. Det er med andre ord en stor sannsynlighet for at kostnaden blir større jo lenger man venter med å tinglyse eierskiftet.
På tinglysningserklæringen i forbindelse med arvelaters død skal det opplyses om eiendommen er mottatt som forskudd på arv. Det vil være tilfellet om har mottatt eiendommen som gave i form av et gavebrev mens arvelater fortsatt var i livet.
Fritidseiendom eksempel
Giver som er godt oppi årene og har en fritidseiendom til en estimert markedsverdi på 20 millioner kroner og ønsker å overdra denne til sin sønn i frykt for arveavgift. Ved en overdragelse er kostnadene knyttet til dokumentavgift 2,5 prosent, noe som utgjør 500 000 kroner.
Realitet i overdragelsen og bruksrettfellen
Realiteten i overdragelsen, den faktiske bruker til mottaker, samt eventuell forbeholdelse av bruksrett vil kunne påvirke mottakers inngangsverdi og en senere gevinst ved et skattepliktig salg. Disse forholdene er det også greit å være oppmerksom på. Les mer om dette på side 10-11 i vårt siste medlemsblad.
Det vil fortsatt være god tid til eventuell tilpasning etter valget. Det er vanskelig å se for seg at innføring av arveavgift vil gies med tilbakevirkende kraft dersom for det inntektsåret det eventuelt bli innført. Vi er alltid her for medlemmer som ønsker å diskutere ulike varianter av skatterettslige tilpasninger.
Av advokatfullmektig Ole Christian Juriks, Bergen Huseierforening
