Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Bokanbefaling: Leif Grung var en av Bergens mest fremtredende arkitekter på første halvdel av 1900-tallet. Han tegnet alt fra bygårder og industribygg, til hele nabolag og eneboliger i forstedene. Da krigen brøt ut ledet han det største og mest produktive arkitektkontoret i landet. Et halvt år etter krigens slutt tok han sitt eget liv ved å hoppe fra en klippe.
Forfatter Nicholas Møllerhaug har i boken «Stupet» fra 2016 tatt for seg arkitektens liv, hans rolle under krigen og etterspillet som fulgte.
Den gang da
Det var en tid da arkitektene var kjendiser og folk visste hvem som stod bak hvert hus som ble oppført. Leif Grung tegnet blant annet Kalmarhuset og Blauwgården som stod ferdig oppført i 1936, og var signalbygg på den tiden. I tillegg tegnet han blant annet hagebyen på Hegreneset og arbeiderboligene på Nymark.
Fra boken kan vi lese; «Han teikna både for dei søkkrike og for folk flest.»
Grung lekte med form og farge og skapte en særegen stil. Husene skulle passe inn i terrenget der de stod, og han tegnet gjerne hus på bratte og ulendte tomter. Det var i landskapet huset skulle bygges.
«Leif Grung var ein arkitekt som elska stup og gråstein. Alle stup var potensielle byggeplassar for han. Jo brattare, jo betre.»
Grung ble beskrevet som en fargerik karakter i bybildet – en man kjente igjen på gaten. Han var også formann i Bergen Arkitektforening da krigen brøt ut i 1940.
Andre verdenskrig
Mange arkitekter tok oppdrag for den tyske okkupasjonsmakten for å ha inntekt under krigen. Det var naturlig at arkitektkontoret til Grung fikk forespørsler om slike oppdrag.
I 1941 begynte Grung å jobbe for den tyske Kriegsmarine. Tyskerne var da i ferd med å endevende Laksevåg for å etablere den største tyske ubåtbasen i Nordsjøen.
«Dermed var Leif Grung midt i det mest strategiske innanfor tysk krigføring på norsk jord. Og naturlegvis er dette noko mange reagerer på: at ein så kjend arkitekt som Grung jobbar for tyskerane på ein så utskoten plass.»
Dobbeltagent
Da krigen var over bedyret Grung hele tiden at motivasjonen for å ta oppdrag for tyskerne var sabotasje og etterretning. Som arkitekt for tyskerne på Laksevåg fikk han innsikt i planer over deres militære anlegg.
I sine forsvarsskrift forteller Grung om kontakt han hadde med de to brødrene Marthinsson i den tidlige fasen av krigen. De arbeidet for å få informasjon om tyskernes aktivitet til de allierte i England.
I starten av krigen bestod hjemmefronten av små grupperinger uten noe sentral styring. Ingen av brødrene Marthinsson overlevde krigen og kunne bevitne Grungs innsats. Grung ble derfor ikke trodd på at motivet for arbeidet på Laksevåg var sabotasje og etterretning. Grung fikk heller ingen støtte blant sine kolleger.
Arkitektoppgjøret
En vesentlig del av boken handler om hvordan oppgjøret i arkitektmiljøet i Bergen foregikk etter krigen. Mye tyder på at Leif Grung fikk en hardere behandling som følge av hans arbeid for tyskerne, enn det hans kolleger fikk. Han ble av flere stemplet som landssviker i tiden etter krigen.
Forfatteren peker på flere forhold som tilsier at ikke alle i miljøet var like begeistret for Grung.
Av boken kan vi blant annet lese at; «ikkje alle i Bergens Arkitektforening tolte suksessen Grung hadde i slutten av trettiåra»
Grung hadde blant annet tatt til orde for å flytte Tyskebryggen til Gamle Bergen og bygge ut området rundt Vågen med moderne høyhus.
«I spaltane og på opne møte terga han tradisjonalistane med polemikk»
Renvasket etter 70 år
Nå, først 70 år senere, kan forfatter Møllerhaug vise til flere forhold som renvasker Grung og hans motiver under krigen. Vi blir tatt med på et dypdykk i gamle arkiver og mulige motiver.
Forfatteren viser blant annet til at Grung forsinket tyske byggeprosesser, fikk trekk i honorar og ble avskjediget som følge av rot med tegninger.
Boken «Stupet – Leif Grungs krig» av Nicholas Møllerhaug
Leif Grung var også delaktig i englandsfarten ved å gjemme og transportere flyktninger over til England. Slike aktiviteter var svært farefulle, med risiko for eget liv.
Boken som bør leses
I boken «Stupet» kan vi lese om hvordan forfatteren har funnet frem til flere hittil ukjente opplysninger, som bidrar til å kaste nytt lys over Grungs liv og arbeid. Boken er svært godt skrevet med spennende skildringer og interessante opplysninger om bygg og samfunn i en svunnen tid.
Mye tyder på at oppgjøret blant arkitektene i Bergen etter krigen ikke gikk ryddig for seg. Og at mannen som i mange år ble ansett som en landssviker kanskje burde blitt hyllet som en krigshelt?
Les mer om boken på forfatterens egen nettside: https://nicholasmollerhaug.com/
Sjelden har en bok om Bergensk arkitekturhistorie høstet så gode kritikker. Vi føyer oss inn i rekken og vil anbefale boken til alle med interesse for Bergen, historie eller arkitektur.
