EU-krav til energieffektivisering av boliger

Nye regler om energieffektivisering av boligbygg er forventet å komme innen kort tid. Det er EU som er pådriver for denne ambisiøse satsningen på energieffektivisering. Det såkalte bygningsenergidirektivet legger opp til en enorm omstilling som vil medføre store kostnader for boligeiere.

Det forventes at alle eksisterende boligbygg skal ha minimum energiklasse D innen 2033, alle nybygg i EU skal være såkalte nullutslippsbygg innen 2030 og hele bygningsmassen skal være renovert til nullutslippsbygg innen 2050.

Årsaken til at dette enda ikke har blitt gjeldende rett er at det fra norsk side har blitt vist til at det er behov for tilpasninger av direktivet, på grunn av vår særstilling knyttet til fornybar energi. Her kan du lese mer om behandlingen av bygningsenergidirektivet.

Stort potensiale

Den norske boligmassen har et stort potensial for energieffektivisering. En stor del av boligmassen er av eldre dato og hoveddelen av strømforbruket går til oppvarming.

Tall som ble presentert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) under Norske Boligbyggelags Landsforbunds frokostmøte (13.10.22) om energieffektivisering og illustrerer potensialet: Boligmassen består av mange eldre bygg og en stor del av energien går til romoppvarming.

Store kostnader

Lovpålagte enøktiltak vil kommer på toppen av stigende rente, høyere skatter, stort etterslep på det kommunale avløpsnettet og klimatilpasning.

Flere fylker og kommuner har egne tilskuddsordninger og tilbyr energirådgivning til boligeiere og borettslag. Kommunene kan i sin tur søke støtte til energieffektivisering av kommunale boliger gjennom Husbanken.

Regjeringen har uttalt at de «styrker innsatsen for økt energieffektivisering» og har satt av 400 millioner til dette i statsbudsjettet.

Det er samtidig flere røster som er kritiske til Regjeringens satsning og peker på at Sverige ligger langt foran oss når det gjelder energieffektivisering av boligmassen.

Sameier og borettslag

Flere sameier og borettslag vil måtte gjennomføre større rehabiliteringsprosjekter for å oppfylle kravene som vil komme fra EU. Dette vil innebære betydelige investeringer, og vil stille krav til styrer og beboere. Det er viktig at styrer og årsmøter planlegger for finansiering av nødvendige tiltak i god tid for å sikre forutsigbarhet for beboerne.

Det er positivt å se at boligbyggelagene bistår sine medlemmer med energieffektiviseringstiltak. Et eksempel til etterfølgelse er Lohøgda Borettslag i Oslo, som du kan lese mer og se en video om hva har fått til her.

Energimerking – energiklasse

Energimerkeforskriften ble innført i 2010 og pålegger alle boliger som skal selges eller leies ut i Norge å ha en energiattest. Attesten utstedes av Enova og består av et energimerke, en tiltaksliste for mulige energieffektiviseringstiltak og dokumentasjon av de faktiske opplysningene utregningen bygger på.

Boligeier kan selv energimerke sin bolig på Enova nettsider. Dersom boligeier ikke ønsker å gjennomføre dette selv kan Enova bistå med engasjering av en energirådgiver. Enova gir inntil 5000 kroner i støtte for energirådgivning.

Åpenbare fordeler, men…

Det er dyrt å være boligeier, og dyrere skal det bli. Fordel med å gjennomføre energieffektivisering er at strømregningen går ned og verdi på boligen øker. Investeringer i en bedre mer miljøvennlig bolig er positivt for både boligeier og samfunnet.

Men det er samtidig viktig at når/om bygningsenergidirektivet blir en del av norsk rett, at det tilpasses norske forhold og boliger. Vi må også forvente at eventuelle plikter for boligeiere følges opp med støtte og tilskudd fra stat og kommune.

Kilde: Nrk.no «Norske huseiere kan få millionsmell fra EU: Magne og Anette har allerede tatt grep hjemme»