Om salget av Rothaugenkomplekset
Da Rothaugenkomplekset ble vedtatt bygget i 1914, var byen preget av stor boligmangel. Det var første gang kommunen stod som byggherre av boliger. Rothaugen skulle være et sosialt boligprosjekt med rimelig husleie.
Det er derfor noe umusikalsk ved at utenbys investorer nå selger disse boligene uten å betale skatt av en fortjeneste på flere hundre millioner kroner.
Dagens eierne av Rothaugenkomplekset har opplyst at de planlegger å stifte borettslag og deretter selge de enkelte leilighetene. Den såkalte Borettslagsmodellen består av en rekke lovlige disposisjoner innen fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjør at aksjeutbytte og aksjegevinst som aksjeselskap har fra investeringer i andre aksjeselskap er fritatt skatt.
Det stiftes borettslag som kjøper aksjene i selskapene som eier eiendommene, med etterfølgende fusjon av de respektive borettslag og eierselskaper. Med denne fremgangsmåten får eierselskapet oppjustert inngangsverdien til andelene, slik at det i realiteten ikke blir skattbar gevinst ved salg.
Salget henger nok sammen med at det er høye kostnader ved å drive utleie, men det kan også være at skattefri gevinst kan motivere et salg.
Politikere og skattemyndighetene har lenge akseptert borettslagsmodellen. Leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, stilte nylig et spørsmål i Stortinget til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), om denne praksisen.
Finansministeren svarte blant annet at han vil «vurdere hvordan slik uønsket skatteplanlegging kan motvirkes, for å sikre et rettferdig og velfungerende skattesystem.»
Det er klart uheldig for leiemarkedet når utleieboliger kan selges skattefritt. En annen konsekvens av borettslagsmodellen er at bygårdene ikke omfattes av lov om kommunal forkjøpsrett, ettersom det selges andeler og ikke hele bygårder.
Rothaugenkomplekset vil fortsatt stå som et symbol på politisk vilje og handlekraft i en krevende tid (les mer). Spørsmålet er om dagens politiske beslutninger vil gjøre det samme.
