Dette innholdet er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Fra 1. januar 2023 ble det innført krav om registrering av leiekontrakter på Island. Registreringsplikten retter seg både mot utleiere og leietakere. Formålet er å få statistikk fra leiemarkedet som kan gi grunnlag for politiske beslutninger.
Hvordan fungerer det?
Registreringsplikten følger av lov om inntektsskatt nr. 90/2003. Plikten retter seg mot utleiere med to eller flere utleieforhold og leietakere som mottar former for bostøtte. Det er altså ikke et krav for utleiere som kun har ett leieforhold, med mindre leietakeren mottar bostøtte.
Utleier må registrere leiekontrakten innen 30 dager signering av kontrakten. Utleiere som ikke oppfyller plikten, kan bli ilagt bøter. Leietakere med bostøtte som ikke registrerer kontrakten, kan miste bostøtten.
Leiekontrakten registreres elektronisk i en database. Den offisielle portalen for dette er myigloo.is. Ved registreringen er det samtidig tilrettelagt for automatisering av blant annet kredittsjekk og sikkerhetsstillelse.
Igloo.is fungerer også som en søkeplattform for ledige leiligheter og alle juridiske prosesser er lagt inn i plattformen. Registreringsplikten bidrar på den måten til tryggere og mer effektive prosesser.
Forsiktige optimister
Vi har vært i kontakt med distriktsadvokat Sigurður Orri Hafþórsson i Huseierforeningen på Island, Húseigendafélagið. Han forteller at de er optimistiske hva gjelder registreringsplikten, men at de samtidig ser utfordringer.
– Vi vil få en bedre oversikt over leiemarkedet på Island, hva som er en fornuftig pris per kvadratmeter i ulike områder osv. Vi har så langt ikke hørt noen klager fra utleiere, og tror endringene er til det bedre.
– Samtidig er vi av den oppfatning at endringene kan ha vært noe forhastet. Leieavtaler er utpregede private, og myndighetene burde ikke ha innsyn i private avtaler, og true utleiere med bøter om de ikke fremlegger slik informasjon.
– Utleiere kan få bøter om de ikke registrerer leiekontrakten, men leietakere kan også selv velge å registrere leiekontrakten. Vi har enda ikke vært borti tilfeller hvor det har blitt gitt bot.
Formålet med registreringen
Formålet med registreringsplikten er at myndighetene skal få bedre grunnlag for å treffe adekvate avgjørelser. Myndighetene vil få god oversikt over gjennomsnittlige leiepriser i ulike deler av landet.
Det er en opplevelse av økning i leieprisene de siste årene, som har ført til krav om endringer i leiesektoren. Et godt beslutningsgrunnlag er avgjørende for at politikerne kan treffe nødvendige tiltak.
Vi har tidligere pekt på manglene ved, og behovet for en bedre leieprisstatistikk også her til lands:
Endringer på gang her til lands
Både myndigheter og andre aktører har sett behov for å gjøre endringer i leiemarkedet her til lands. Regjeringen har vedtatt å sette ned et utvalg som skal revidere og komme med forslag til endringer i husleieloven. Les mer: «Utvalg skal revidere husleieloven»
Et annet initiativ er etableringen av en merkeordning «Boligmerket» i regi av bransjeorganisasjonen for profesjonelle utleiere, Norsk Eiendom.
Kanskje kan en plikt til registrering av leiekontrakter bidra til økt rettssikkerhet og bedre politisk beslutningsgrunnlag også her til lands? Vi følger spent med på utviklingen og erfaringene fra Island.
Les mer:
Skrevet av Ole Christian Juriks, advokatfullmektig Bergen Huseierforening