En feltundersøkelse i det norske leiemarkedet har kartlagt omfanget av etnisk diskriminering. Samfunnsøkonomisk Analyse søkte på 3 028 utleieboliger, fordelt på tre fiktive mannlige profiler: En med arabiskklingende navn som jobber på lager, en med norskklingende navn som jobber på lager og en med norskklingende navn som er arbeidsledig.
Eksperimentet i det norske leiemarkedet ble gjort på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet. Samfunnsøkonomisk Analyse søkte på annonserte utleieboliger på Finn.no med tre fiktive mannlige profiler, en med arabiskklingende navn som jobber på lager (Mohammed Rashid), en med norskklingende navn som jobber på lager (Håvard Jørgensen) og en med norskklingende navn, som er arbeidsledig (Håvard Jørgensen).
Her kan du lese hele rapporten.
Forskjell på by og land?
Når det er høyere etterspørsel enn tilbud etter utleieboliger, gir det utleiere større mulighet til å være selektive i hvem som får tildelt bolig. Det er større grad av diskriminering i mer sentrale boligmarkeder, og særlig i Oslo.
I distriktene skjer formidling av utleieboliger i større grad gjennom familie og bekjente. Ved å bare søke på utleieboliger som formidles via Finn.no, opplyses i rapporten at datagrunnlaget dermed blir litt for tynt til å si noe om det reelle omfanget av diskriminering i distriktene.
Diskriminerer utleiere?
Men så tilbake til det store spørsmålet om utleiere i Norge diskriminerer. Og svaret er at ja, dessverre, så gjør utleiere til en viss grad det. Søkeren med norskklingende navn og jobb, fikk positiv respons på 78 prosent av sine søknader. Den arbeidsledige søkeren med norskklingende navn fikk positivt svar på 63 prosent av søknadene. Søkeren med arabiskklingende navn med jobb, fikk positiv respons på 62 prosent av sine søknader. Søkeren med arabiskklingende navn har altså lik sannsynlighet for å få et positivt svar på sine henvendelser til utleiere, som den arbeidsledige søkeren med norskklingende navn.
Undersøkelsen viser også at sannsynligheten for å få positiv respons er 16,4 prosentpoeng lavere for søkeren med arabiskklingende navn med jobb, enn for søkeren med norskklingende navn med samme jobb.
Ingen utvikling de siste 10 år
Undersøkelsen indikerer også at diskriminering i dagens leiemarked ikke er mindre enn det den var for drøyt ti år siden. Diskriminering av søkeren med arabiskklingende navn øker også med leieprisen. Det indikerer at diskrimineringen kan være på grunn av utleiers antakelser om betalingsevne og ikke bare preferanser.
Hva kan vi gjøre?
Rapporten stiller også spørsmål om hva som kan gjøres med dette, og den foreslår noen tiltak. Blant annet kan det tenkes at tiltak for å motvirke press i boligmarkedet, vil kunne motvirke omfanget av diskriminering. Samtidig er det trolig behov for økt bevisstgjøring blant utleiere. Mulige tiltak er også å motivere til mer profesjonalisert formidling og tildeling av utleieboliger gjennom godkjenninger eller merkeordninger.
